Dette er over 2000 år gamle maiskolber, funnet i Honduras. Legg merke til at de er mye mindre enn moderne maiskolber, som gjerne måler over 16 cm.(Bilde: Thomas K. Harper)
Nye analyser av eldgammel mais forteller en lang og komplisert mathistorie
Det er ikke noe å sette på middagsbordet, men menneskers bruk av mais har en lang og komplisert historie i Amerika. Disse maiskolbene er sannsynligvis over 2000 år gamle.
Mais er en av verdens mest dyrkede matvarer. I 2014 ble det produsert godt over 700 millioner tonn med mais, ifølge denne studien publisert i tidsskriftet NYAS.
Men verden utenfor Sør- og Mellom-Amerika hadde ikke smakt mais før europeerne inntok kontinentet på 1500-tallet.
Tidligere arkeologiske undersøkelser har vist at mais ble dyrket av mennesker i dagens Mexico for første gang for rundt 9000 år siden, ifølge en ny studie i tidsskriftet PNAS.
Lenge før mais ble direkte genmodifisert av mennesker, har folk eksperimentert med å krysse forskjellige typer mais med hverandre for å dyrke fram mer ønskede mais-varianter.
Opprinnelig stammer maisen fra en vill gressart, som er svært mye mer beskjeden enn den moderne maisen vi kjenner til, ifølge National Geographic.
En moderne maiskolbe har for eksempel rundt 16 rader med totalt 800 korn, mens de tidlig dyrkede mais-variantene fra Mexico bare har to eller fire rader med korn, ifølge den nye studien. Dette er mais som ble dyrket for 9000-8000 år siden, og forskerne mener Mexico sannsynligvis var opphavsstedet til dyrket mais.
En beskrivelse av maisdyrking hos Aztekerne, i den Florentinske kodeksen fra 1500-tallet.(Bilde:
Men fra Mexico spredte maisen seg sørover, og folk dyrket mais i stor stil for rundt 7000 år siden i Sør-Amerika. I denne perioden ble maisen preget av det som kalles domestiseringssyndromet, ifølge studien.
Mais og hunder
Dette er et fenomen som oppstår når ville dyr eller planter blir tatt til seg av mennesker, og påvirket til å utvikle visse egenskaper. Du kan lese mer om domestiseringssyndromet hos dyr på forskning.no.
Visse egenskaper, som mer frukt, større avling og mer robuste planter sees på tvers av mange forskjellige arter som mennesker har gjort til avlinger, ifølge denne studien i tidskriftet CELL.
Den nye studien har analysert genmateriale fra rundt 2000 år gamle maiskolber fra Honduras, ved et arkeologisk funnsted som kalles El Gigante.
Disse maiskolbene forteller en historie om hvordan forskjellige genetisk beslektede maistyper ble spredt rundt om i Amerika.
Forskjellige varianter av mais med forskjellige utrykk.(Bilde: Keith Weller/USDA)
Sannsynligvis spredte domestisert mais seg i flere bølger fra Mexico og Mellom-Amerika og sørover, hovedsakelig rundt 7000 år siden og for rundt 2000 år siden.
Men de nye maiskolbe-analysene tyder på at visse genetiske trekk også gikk andre veien, og at det var en stor utvikling av forskjellige mais-avlinger for mellom 6000 og 4000 år siden.
Disse nye linjene ble blandet med hverandre, og førte friske gener nordover, som kan ha bidratt til å utvikle maisen den gangen i dagens Mexico.
Maya og mais
Dette er en komplisert og innfløkt historie, og mais utviklet seg til å bli en svært viktig matvare for urfolket i Mellom- og Sør-Amerika. Forskerne mener disse utviklingene av mais-avlingene kan ha bidratt til å støtte større og større befolkninger, og dermed legge til rette for utviklingen i politikk og samfunn som skjedde der.
For eksempel hadde Maya-sivilisasjonen en egen mais-guddom, som kanskje ikke er overraskende. Guddommen er omtalt i teksten Popol Vuh. Den klassiske Maya-sivilisasjonen eksisterte mellom rundt 200-900 e.Kr.
Kistler mfl: Archaeological Central American maize genomes suggest ancient gene flow from South America. PNAS, 2020. DOI: 10.1073/pnas.2015560117. Sammendrag
