Denne CT-skanningen av en urne viser mange knokkelfragmenter av et menneske som ble kremert på et begravelsesbål for mer enn 3000 år siden.(Bilde: Lukas Waltenberger, CC-BY 4.0)
Hva slags hemmeligheter kan arkeologene avdekke om menneskene som ble gravlagt i gamle urner?
Ulike metoder gir kanskje et bilde av hvem som ble gravlagt her for rundt 3300 år siden.
Lenge før Romerriket strakte seg over det Europeiske kontinentet fantes det mange, lokale kulturer.
Flere av disse kulturene kalles samlet for Urnemarkskulturen. De skal ha eksistert i Midt-Europa for rundt 3000 år siden og er kjent for å begravd sine døde i urner etter at de ble kremert.
Arkeologer har kjent til disse urnene i flere hundre år, men nå gjør nye teknikker det mulig å avdekke mye mer om menneskene som faktisk ble gravlagt i urnene.
En analyse av to slike urner sier noe om hvem disse menneskene var.
Urnene ble gravlagt i det som i dag er Østerrike, ved et sted som heter St. Pölten.
Forskerne fra blant annet det Arkeologiske instituttet i Østerrike peker på at det kan være vanskelig å få informasjon ut av kremerte levninger, sammenlignet med folk som er begravd.
Likevel mener forskerne å kunne identifisere knoklene til en ung kvinne i 20-årene og et barn på rundt 10-12 år.
Dette kommer både fra analyse av knoklene, men også den kjemiske oppbygningen av knoklene.
ILLUSTRASJON: Urnemarkskulturen kan også ha plassert vogner på begravelsesbålene. Dette er en modell av en slik vogn fra Serbia, og datert til å være 3300 år gammel.(Bilde: Gmihail)
Dyreknokler fra villsvin og geit
Forskerne fant også mange spor etter flere forskjellige dyreknokler, blant annet sau, villsvin, hjort og kanskje geit.
Alle disse dyrene var viktige matdyr for folkene som levde her.
Et eksempel på en urne fra urnemarkskulturen, laget av bronse. Denne er rundt 3400 år gammel fra dagens Slovakia.(Bilde: Acta Archaeologica Academiae Scientiarum Hungaricae/CC BY-SA 4.0)
Dyreknoklene hadde blitt utsatt for mer ujevn varme, og forskerne tolker dette som at dyrene kanskje var en del av begravelsesbålet hvor kvinnen og barnet ble kremert.
Forskerne fant i tillegg rester etter planter som kanskje også hadde blitt lagt på bålet som en ofring.
Dette var vanlige matplanter som ble dyrket i dette området, blant annet linser, emmerkorn, spelt og einkornhvete - som er blant de eldste dyrkede kornartene.
Perler i begravelseskledning
Når det gjaldt klær og gjenstander, fant forskerne også spor etter dette. På barnet fant de til og med noe som liknet perler av bronse, men som var blitt svært ødelagt i bålet.
Kanskje var de en del av en begravelseskledning med smykker.
Annonse
Dette er bare to av mange urner som er funnet etter denne kulturen, og vi får se hva slags nye funn som kan dukke opp i disse urnene etterhvert som arkeologer undersøker dem.
Referanse:
Waltenberger: More than urns: A multi-method pipeline for analyzing cremation burials. PlOS One, 2023. DOI: 10.1371/journal.pone.0289140. Sammendrag
