En crannog er en bosetning ute på en innsjø, gjerne bygget på en kunstig øy med en bro som knytter den til fastlandet.

Briter, skotter og irer har laget dem i tusenvis av år, helt fram til 1800-tallet.

En variant besto for eksempel av runde hytter på påler som sto ute på en kunstig øy i vannet, ifølge Store Norske leksikon.

På bilde over kan du se en rekonstruksjon kalt Scottish Crannog Center ved innsjøen Loch Tay i Skottland. Den viser hvordan en slik konstruksjon kan ha sett ut i de siste århundrene f.Kr.

Men hva ble egentlig en crannog brukt til?

Bosted?

Den kunstige øyen kunne bestå av en haug med stein og tømmer, bygget opp av mennesker.

De eldste er radiokarbondatert til å være over 6000 år gamle, og flere hundre crannoger fra mange forskjellige tidsperioder i Irland og Skottland er kartlagt.

En crannog kunne brukes som et befestet bosted, et verksted og et sted som kunne brukes til seremonier og festing. Et nytt forskningsprosjekt har sett nærmere etter arkeologiske bevis for hvordan de kan ha blitt brukt.

Og noen hint kan ha blitt avdekket ved hjelp av gammelt DNA som gjemmer seg i sedimenter i innsjøene rundt disse kunstige øyene.

DNA fra jord og leire

Funnene er beskrevet i en ny vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Antiquity. Forskerne har tatt opp boreprøver av bunnen rundt flere crannoger i to forskjellige innsjøer i Nord-Irland og Skottland.

I løpet av mange hundre år har regn og erosjon vasket de kunstige øyene, og skylt rester ut i innsjøen rundt. Disse sedimentene kan inneholde mikroskopiske hint på hvordan øyene ble brukt og når de ble brukt.

Nå er det også mulig å trekke ut rester av DNA fra disse prøvene som kan si noe om hvordan crannogene kan ha blitt brukt.

Rester av fest?

Forskerne fant blant annet DNA-spor etter husdyr som sau, storfe og griser. Dette betyr kanskje at husdyr ble oppbevart på de kunstige øyene.

Forskerne beskriver også ørsmå knokkelrester funnet ved en crannog i innsjøen Lough Yoan i Nord-Irland. Dette kan tolkes som rester etter slakting, som igjen kan bety at det foregikk seremonier eller fester der.

Dette er såkalte høystatus-aktiviteter, altså noe for elitene i samfunnene som bygget crannoger.

Forskerne finner også pollen fra planter som kan knyttes til menneskelig aktivitet.

Akkurat denne crannogen var i bruk i middelalderen, ifølge forskningsartikkelen.

Utgravning av en crannog

Denne typen crannog som beskrives i forskningsartikkelen er spesielt utbredt i Irland, Skottland og Nord-Irland.

Det finnes noen eksempler andre steder, blant annet en stor crannog i Llangorse-innsjøen i Sør-Wales. Denne kunstige øya ble bygget på slutten av 800-tallet e.Kr og har blitt kalt et irsk monument bygget i Wales, ifølge denne forskningsartikkelen fra 1999.

Her ble det funnet broderte tekstiler og gjenstander av metall, glass og bein, ifølge denne boken om funnet. Denne kunstige øya er gravd ut i flere omganger og er et spesielt rikt funn, ifølge forskningsartikkelen i Antiquity.

Forskerne bak den nye artikkelen i samme tidsskrift understreker at det er mange praktiske utfordringer med å grave ut slike kunstige øyer, spesielt siden utgravningen må skje i midten av en innsjø.

Et alternativ er nettopp å bruke metodene som de beskriver her, nemlig å se etter andre bevis som kan finnes i borekjerner fra området rundt en crannog.

Referanse:

Brown mfl: New integrated molecular approaches for investigating lake settlements in north-western Europe. Antiquity, 2022. DOI: doi.org/10.15184/aqy.2022.70. Sammendrag