Gjellestadskipet ble gravd ut på en slik måte at det i fremtiden skulle kunne vises frem i et besøkssenter bygget rundt det tydelige skipsavtrykket avbildet her. Hvis ikke de restene som er igjen blir bevart i løpet av de neste årene, vil det ikke være noe igjen her, varsler arkeologene.

Arkeologene roper varsku: Det haster med å ta vare på restene av Gjellestadskipet

Under et dekke av sand og jord ligger et vikingskip og råtner bort.

Restene av Gjellestadskipet som ble dekket til etter utgravingen i 2021, er så nedbrutt at det ligner smør i konsistensen.

– Det kan ikke tas ut og konserveres, men det ligger der som en gjenkjennelig skipsfasong i bakken, sier Sigrid Mannsåker Gundersen.

Hun er arkeolog i Østfold fylkeskommune. Det var hun som en gang for snart syv år siden fikk saken om drenering ute på Gjellestad gård på sitt bord. Gundersen og kollegaene mente det var lurt å kjøre litt med georadar på jordet først.

Og dermed var det gjort. Oppdagelsen av Gjellestadskipet i 2018 var en verdenssensasjon.

Da arkeologene snart ropte varsku om soppangrep på det som var igjen av et skip, ble det i hui og hast bevilget penger til en utgraving.

Gravingen ble foretatt med tanke på at det som ble liggende igjen, kunne bevares og vises frem i et besøkssenter.

De over 1.300 skipsnaglene som ble hentet ut, er tatt ut på en sånn måte at de kan legges tilbake på plass i skipsavtrykket.

Skipsnaglene til Gjellestadskipet ble tatt ut som små blokker med jord. I hullene etter disse jordblokkene har arkeologene lagt ned plast, som de så har fylt med sand. Meningen er at dette kan fjernes så jordblokkene kan legges tilbake, slik at det opprinnelige avtrykket ligger igjen.
Etter utgravingen ble skipsavtrykket dekket med perforert plast og fiberduk, som så ble fylt igjen med sand.

Dramatisk å bare la det ligge

Men klokka tikker for restene av Gjellestadskipet.

– Jeg anslo vel at vi kanskje har maks ti år på oss etter ferdig utgraving hvis vi skal klare å bevare noe av dette, sier arkeolog Christian Løchsen Rødsrud, som ledet utgravingen av skipet.

– Men ti år er bare en gjetning. Det vi helt sikkert vet, er at det blir verre og verre for hvert år.

Det haster å få gjort noe, ifølge Rødsrud. Hvis det skal være noe igjen å vise frem.

– Vi investerte mye ekstra midler i å grave det opp på den måten vi gjorde, med tanke på at det kunne ha en felles verdi for hele samfunnet å kunne vise dette frem i etterkant. Da er det litt dramatisk å bare la det ligge der og forvitre.

Tidfestingen av Gjellestadskipet er ikke helt presis enda, men det er fra mellom 780-830, så tidlig vikingtid. Bevart treverk sånn som kjølen er hentet ut og konservert med vannløselig voks i vannbad.

Et nasjonalt ansvar

Det må først bygges et vernebygg rundt skipsavtrykket, forteller Gundersen. Sånn som danskene har gjort rundt Ladbyskipet, som er utstilt i gravhaugen der det ble funnet.

– Første prioritet er å sikre sporene på stedet, sånn at vi har noe å vise frem på et eventuelt senere tidspunkt. Det har vi ansvar for på vegne av nasjonen, sier fylkesarkeologen.

Det må graves under skipsavtrykket og lages en kjeller, slik at klima og temperatur kan kontrolleres rundt hele avtrykket.

Undersøkelser har avdekket at det finnes noe kvikkleire på jordet hvor skipsavtrykket ligger, forteller Gundersen. Byggingen vil derfor måtte følge strenge krav for bygging i ustabile masser.

Prislappen for et vernebygg alene er stor, å tilrettelegge for et besøkssenter blir enda dyrere.

– Dette vil koste mer enn vi klarer å bære lokalt og regionalt. Dessuten mener vi at det også er et nasjonalt ansvar, sier Gundersen.

På toppen av det tildekkede skipsavtrykket ble det senere laget en haug som viser for publikum hvor skipet lå og som også beskytter kulturminnet. Gress og blomster ble sådd på haugen våren 2022.
Bilde fra november 2021. En haug av sand og jord er lagt over skipsavtrykket.

Viktig for verdensarvstatus

Onsdag i forrige uke var arkeolog Christian Løchsen Rødsrud på stortinget sammen med Fredrik Holm, ordfører i Halden, og Sindre Martinsen-Evje, fylkesordfører i Østfold fylkeskommune. Østfoldpolitikerne på Stortinget ble fortalt at det haster å bevare det som er igjen av skipet.

Arbeidsgruppa for Gjellestadskipet hektet seg dessuten på myndighetenes forsøk på å oppnå verdensarvstatus for vikingtidsminnene i Norge – som Riksantikvaren for tiden arbeider med på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Fylkesarkeolog Sigrid Mannsåker Gundersen har fulgt Gjellestadskipet helt fra oppdagelsen for snart syv år siden.

For å oppnå status som verdensarv, må noe ligge på det opprinnelig stedet. Det er det bare Gjellestadskipet som gjør – Osebergskipet og Gokstadskipet er som kjent gravd opp og står på museum.

– Uten Gjellestad, ingen Unesco-status, skriver Østfold fylkeskommune i en pressemelding.

Overvåker jorda fra og med august

Unesco-arbeidsgruppen til Riksantikvaren er klar over hvor viktig det er at restene etter Gjellestadskipet ikke svinner hen.

Mens arkeologene og lokale myndigheter jobber med å få penger til større bevaringstiltak, har Unesco-gruppa bestemt seg for å betale for at overvåkningsutstyr kommer på plass igjen ute på Gjellestadjordet.

– Vi overvåket mens vi gravde, men det ble ikke stående igjen, for ingen hadde ressurser til det, forteller Rødsrud.

I løpet av august vil det igjen bli mulig å følge med på hvordan miljøet rundt skipsavtrykket utvikler seg.

Men å få status som verdensarv, er ikke egentlig avgjørende.

– Det viktigste er at dette bevares, sier Rødsrud.

Bilde tatt i juni i år. Den svake forhøyningen med prestekrager i midten av bildet er haugen over skipsavtrykket. Jellhaug syns i bakgrunnen.

Velkommen til vikingland

Foruten et klimakontrollert bygg, har Rødsrud visjonen klar for et besøkssenter:

– Tenk deg at noe av det første som skjer når du kommer til Norge over svenskegrensa her, er at du ønskes velkommen med et vikingskip!

– Det vil være god synergi også med at man bygger et nytt museum i Oslo. Begge stedene kan peke til hverandre. Gjellestad har sine ting med bevaring på stedet, mens de hele og bevarte vikingskipene ligger i Oslo.

Kulturarv som forsvinner

Møtet på Stortinget har allerede båret frukter. Gjellestad-gruppa har blitt lovet møte innen kort tid med kulturministeren for å fortelle hvordan det står til.

– Jeg innser at vi er i en samfunnsøkonomisk situasjon som ikke gjør det helt enkelt å be om penger, men det burde jo ikke handle om penger. Dette handler om kulturarv som forsvinner, sier Rødsrud.

– Vi sitter ikke på pengesekken, vi må bare fortelle om tilstanden og uttrykke vår bekymring.

Arbeidet med å få penger til et nytt museum for vikingskipene i Oslo tok over 20 år.

Anslaget er altså rundt ti år før Gjellestadskipet er blitt til jord. Startskuddet gikk i oktober 2021, da restene ble dekket av plast og fiberduk og sand.

– Utgravingen av gjellestadskipet ble bestemt på et blunk, så man vet aldri, sier fylkesarkeolog Mannsåker.

– Vi må i alle fall sørge for at politikerne gjør et informert valg. Hvis Norge ønsker å ikke prioritere dette, så skal de vite hva det er de velger å si nei til.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS