Utgravinger på Dorstone Hill i Herefordshire har blant annet resultert i funn av bergkrystaller.
Utgravinger på Dorstone Hill i Herefordshire har blant annet resultert i funn av bergkrystaller.

Bergkrystaller funnet på steinalder­gravplass i Storbritannia

Hadde de vakre steinene en spesiell betydning? Norsk forsker er skeptisk.

På en plass kalt Dorstone Hill i Storbritannia har forskere tidligere avdekket restene av tømmerhaller. De var brent ned og asken ble en del av tre gravhauger.

I en ny studie presenterer forskere funn av bergkrystaller på den 6000 år gamle steinalderplassen.

Over 300 steinkrystallerbiter lå spredt rundt. De fleste i gravhaugene. Forskerne fant derimot ikke redskaper laget av steinen.

De spekulerer på om de glassklare krystallene isteden kan ha hatt en spesiell betydning for menneskene som levde der.

Kanskje var selve prosessen med å bearbeide bergkrystallen noe som var verdt å få med seg. Kanskje ble de flotte bitene til sist plassert sammen med de avdøde?

Delt opp og arbeidet med

Den første bergkrystallen arkeologene fant ble forvekslet med glass. Men snart fant de flere. Det forteller arkeolog ved The University of Manchester, Nick Overton, til Live Science.

Totalt fant forskerne 337 biter. Bergkrystallene var arbeidet med og knust til mindre biter.

Det ble også funnet mye avflak av flint, men blant flinten fant forskerne også ferdige redskaper.

Bergkrystallene på Dorstone Hill var knust på en systematisk måte. Tuppen av krystallprismene ble slått av først, deretter slo de løs andre biter.

Metoden ble opprettholdt igjennom flere generasjoner.

Eksempler på større biter av bergkrystall som ble funnet.
Eksempler på større biter av bergkrystall som ble funnet.

Funnet sammen med kremerte bein

Nesten alle bergkrystallbitene ble funnet i eller veldig nært de tre gravhaugene.

Det var større konsentrasjon av bergkrystaller og steinredskaper i groper som var laget i gravhaugene.

Flere av gropene var kremasjonsgraver. I en dem var det for eksempel fem store biter av bergkrystall ved siden av kremerte bein, noen steinredskaper og 53 potteskår.

Forskerne tolker det som at noen materialer og gjenstander er lagt ned i gravhaugene med vilje, som gravgods eller for å ære haugene.

Bergkrystaller ble funnet sammen med kremerte bein, selv om de ikke var laget om til redskaper.

Det kan tyde på at selv flakene som var hogget av kan ha hatt en betydning, og at kanskje det å knuse krystallene var et mål i seg selv.

Regnbuer og lysglimt

Forskerne forteller at det ikke er noen kilder til bergkrystall i nærheten. De mest sannsynlige kildene ligger 130 og 160 kilometer unna.

De må altså ha blitt fraktet langt og kan ha blitt sett på som eksotisk.

Bergkrystaller kan splitte lyset i regnbuens farger. I materialet som forskerne fant, var det flere krystaller som man kan se regnbuens farger inni.

Bergkrystaller har også triboluminescens: Det oppstår lysglimt når krystallene brytes eller gnis mot hverandre.

– Hvis du slår to av disse krystallene sammen, avgir de små blink av blåaktig lys, noe som er veldig fascinerende, sier Overton til Live Science.

– Det må ha vært en spennende opplevelse. Materialet er ganske sjeldent og ganske særegent i en periode hvor det ikke fantes glass eller noe annet solid gjennomsiktig materiale.

Fargespill fra lyset i denne krystallbiten.
Fargespill fra lyset i denne krystallbiten.

Ikke representativt

Leif Inge Åstveit er forsker og prosjektleder for arkeologiske undersøkelser ved Universitetsmuseet i Bergen. Han jobber med steinalderarkeologi i Norge. Åstveit har tatt en kikk på den nye studien.

– Først må det sies at det er prisverdig at noen tar tak i dette materialet og forsøker å si noe helhetlig og alternativt om det, skriver Åstveit på e-post til forskning.no.

– På den annen side tviler jeg på at en slik kontekst, som er meget spesiell, er representativ for hvordan bruken av bergkrystall på et overordnet nivå har funnet sted i yngre steinalder, fortsetter han.

Åstveit er også skeptisk til forskernes tolkning om at bergkrystallen hadde en spesiell betydning på det aktuelle funnstedet.

Brukt til å lage redskaper

Det er ikke uvanlig å finne bergkrystaller på steinalderboplasser i Norge, ifølge et innlegg på bloggen Arkeologer i felt på forskning.no.

«Bergkrystall ble brutt fra åpne forekomster gjennom hele forhistorisk tid, men særlig i steinalderen», står det i innlegget.

Materialet er nokså godt egnet til å lage redskaper av. I eldre steinalder ble det brukt til redskaper med egg, som såkalte mikroflekker, skrapere og borspisser. Senere ble det brukt til å lage pilspisser.

Bergkrystaller er gjennomsiktige krystaller av kvarts.
Bergkrystaller er gjennomsiktige krystaller av kvarts.

Ble behandlet som annet råstoff

Åstveit jobber med utgravinger på Vestlandet. Han kan fortelle at de stort sett finner bergkrystall.

– Dette gjelder hele steinalderen. Jeg har funnet bergkrystall slått for 11.500 år siden i høyfjellet i Rogaland, og for 4.000 år siden på Sunnmøre.

– Gjennomgående ser vi at bergkrystallen stort sett er behandlet på samme måte som det øvrige råstoffet, uansett tidsperiode.

Det ser også ut til å ha vært tilfellet med bergkrystallene i nye studien fra Dorstone Hill, synes Åstveit.

– For meg ser det ut som at bergkrystallen er redusert og brukt stort sett som flinten.

Leif Inge Åstveit er forsker og prosjektleder for arkeologiske undersøkelser ved Universitetsmuseet i Bergen.
Leif Inge Åstveit er forsker og prosjektleder for arkeologiske undersøkelser ved Universitetsmuseet i Bergen.

– Kan ikke konstatere

Det at forskerne ikke fant noe bergkrystall som lignet vanlige redskaper, kan handle om at bitene er små, mener Åstveit.

– At det ikke finnes redskaper, kan en uansett ikke konstatere før det foreligger en slitesporsanalyse som viser om avslag og flekker har blitt brukt som skjæregger eller ikke.

Åstveit legger til at slike analyser er vanskelig å gjøre på bergkrystall.

Han synes også at det gjøres et for stort poeng ut av at bergkrystallene var bearbeidet på en systematisk måte, og at kunnskapen har gått fra generasjon til generasjon. Blant annet ved at tuppen av krystallprismene ble slått av først, før man har startet med å lage flekker og avslag.

– I mine øyne er dette en helt standard måte å åpne opp, og bearbeide, små kjerner eller knoller på. Dette var helt sikkert en kunnskap som de fleste var i besittelse av på denne tiden.

Ikke uvanlig å gå langt

Når det gjelder avstanden til mulig kilde til bergkrystallene, synes ikke Åstveit at avstanden er særlig oppsiktsvekkende.

For oss som lever i dag kan kanskje 150 kilometer oppfattes som veldig langt å gå. Men i et flatt landskap vil det neppe ha tatt lang tid å bevege seg over en slik avstand i steinalderen, mener Åstveit.

Det trenger heller ikke være slik at folk gikk dit kun for å hente bergkrystall.

– Det vi vet er at folk i steinalderen var langt mer mobile enn i dag, dette gjelder også i yngre steinalder når folk ble mer bofaste. Folk drev utpreget jakt også på denne tiden, kanskje gikk en jaktrute forbi dette bruddet? Å ta med seg noen ørsmå bergkrystallprismer er enkelt.

Fra Norge kjenner vi til en rekke råstoff som må ha blitt fraktet godt over 250 kilometer, forteller arkeologen. For eksempel råstoffet rhyolitt som er fraktet fra Bømlo til Sunnmøre.

– I dag er det likevel få som vil si at disse råstoffene dermed er «eksotiske».

– Føles spesielt

Selv om vi synes bergkrystaller er flotte å se på i dag, er det ikke sikkert steinaldermennesker var så opptatt av det.

– Jeg skal være den første til å innrømme at det føles spesielt når en finner biter med bergkrystall på utgravinger, og det kan absolutt tenkes at folk i steinalderen har følt det samme, forteller Åstveit.

– Men, det er en uheldig utvikling om «følelsene tar overhånd» i forskningen. Da løftes noen argumenter fram, mens andre blir underkommunisert.

Åstveit forteller også at det er gjort mange studier av kvartsitt og bergkrystall i blant annet Sverige de siste årene, som ikke er oppgitt i forskernes litteraturliste. En gjennomgang av disse studiene kunne ha nyansert forskernes bilde, mener han.

– Jeg er skeptisk til resultatet i denne artikkelen før det foreligger mer helhetlige analyser av bergkrystallforekomsten på de britiske øyer, for eksempel fra mer ordinære boplasskontekster, en analyse av hvor bergkrystallen kommer fra, og inngående slitesporsanalyser, oppsummerer Leif Inge Åstveit.

Referanser:

Nick J. Overton m. fl.: «Not All That Glitters is Gold? Rock Crystal in the Early British Neolithic at Dorstone Hill, Herefordshire, and the Wider British and Irish Context», Cambridge Archaeological Journal, 7. juli 2022.

Powered by Labrador CMS