Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Sanfolkets bergmalerier ble sannsynligvis brukt i flere sammenhenger enn tidligere antatt. Bildet viser et bergmaleri laget av Sanfolk i Groot Winterhoek Mountains i Sør-Afrika.
Sanfolkets bergmalerier ble sannsynligvis brukt i flere sammenhenger enn tidligere antatt. Bildet viser et bergmaleri laget av Sanfolk i Groot Winterhoek Mountains i Sør-Afrika.

Forsker: Menneskene som malte disse bergmaleriene var verken primitive eller nakne

Forskning på klær og en aktuell utstilling kan gi nytt syn på de verdenskjente bergmaleriene til sanfolket i Afrika.

I flere tusen år malte sanfolk fantastiske og komplekse bergmalerier spredt over det sørlige Afrika. Men til tross for deres tidlige og avanserte formidlingskunst, er den historiske befolkningen av jegere og sankere ofte blitt beskrevet som primitive steinalderfolk. 

Nå gir arbeidet til Vibeke Viestad et nytt bilde av sanfolket og bergkunsten deres. Hun er forsker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på Universitetet i Oslo.

Vibeke Viestad arbeider med sammenhenger mellom klesdrakter og kunst.
Vibeke Viestad arbeider med sammenhenger mellom klesdrakter og kunst.

– Sanfolket var verken primitive eller nakne. De brukte klær, hodeplagg, sko, smykker, tatoveringer, farger og duft. Dette for å skape og opprettholde viktige sosiale relasjoner mellom mennesker, mellom mennesker og dyr, og mennesker og andre levende vesener, forteller Viestad.

Hun forteller at det å kle kroppen bidro til å skape harmoniske relasjoner. Det var viktig for å leve godt i en verden som besto av mange ulike typer sosiale vesener. 

Har åpnet utstilling i Sør-Afrika

Viestad er aktuell med en utstilling på Origins Centre ved Universitet i Witwatersrand i Johannesburg.

Utstillingen er basert på forskningen hennes. Den viser hva klær og klesdrakter har betydd for sanfolket. 

Gjennom fysiske gjenstander, fotografier, reproduksjoner av bergkunst og tekster forteller hun hvordan klærne og personlige uttrykk ble brukt bevisst. Hun viser at de har hatt ulik betydning i forskjellige faser av sanfolks liv. 

Og det er nettopp her koblingen til bergkunsten kommer: For kunnskapen om klær og klesdrakter kan bidra til å forstå deler av bergkunsten og dens symbolikk på nye måter, mener Viestad.

Den tradisjonelle fortolkningen av bergkunsten er at den viser det å danse i transe som rituell praksis. Spesifikt sjamanens rolle og erfaringer med å bevege seg mellom ulike verdener under transen.

– Men ved å legge vekt på hva klær, vesker og utsmykning av kroppen har betydd i ulike situasjoner, kan vi forstå symbolikken og betydningen av bergkunsten også på andre måter. Det er sannsynlig at den ble laget og brukt i mange forskjellige sammenhenger. Ikke bare for å formidle sjamanens perspektiv og erfaringer.

Viser mannen som jeger, kvinnen som sanker

Viestad mener at mange av bergkunst-bildene kan knyttes til overgangsritualer – og til mannens identitet som jeger og kvinnens identitet som sanker.

– Vi vet at det å kle seg i nye eller lånte klær, å la seg tatovere eller male har vært en viktig del av ritualene når man har gått fra ung til voksen kvinne, fra ung gutt til voksen jeger eller fra novise til healer. 

I utstillingen viser hun eksempler på dette fra bergkunsten. Det finnes nemlig bilder der en gruppe mennesker sitter tett sammen, dekket av store skinnkapper, inne i en innhegning som er avsondret fra resten av verden.

Over hodene deres er det malt jaktvesker. I enkelte av bildene er skillet mellom dyr og menneske nesten visket ut. Gruppen under skinnkappene kan nemlig også sees som kroppen på en stor antilope. 

Viestad forklarer at dette forestiller overgangsritualet for unge jegere. Tolkningen sammenfaller med det som er blitt beskrevet i skriftlige kilder fra begynnelsen av 1900-tallet. 

– I enkelte overheng er det malt flere slike grupper. Antagelig på forskjellig tidspunkt. Kanskje kom de tilbake hit for å utøve ritualet eller for å minnes det.

Utstillingen til Viestad legger vekt på hva klær har betydd i ulike faser av sanfolks liv. Bildet viser et san-forkle fra Namibia laget av skinn, dekorert med perler laget av skall fra strutseegg.
Utstillingen til Viestad legger vekt på hva klær har betydd i ulike faser av sanfolks liv. Bildet viser et san-forkle fra Namibia laget av skinn, dekorert med perler laget av skall fra strutseegg.

Tatoverte seg før jakt for å identifisere seg med dyret

Utstillingen til Viestad er bygget opp i seks deler. Delene følger kroppen og klærne: skinnklær, vesker, sko, tatoveringer, perlesmykker og bokser av skilpaddeskall.

I hver del presenteres det korte sammendrag av myter og fortellinger hvor klær og personlig utsmykning spiller en avgjørende rolle i historien. Viestad poengterer at mytene kan være med å forklare handlinger eller assosiasjoner som var viktige i den virkelige verden.

I fortellingen om den gangen da dyr ble dyr og mennesker ble mennesker, fikk alle dyr merker og striper svidd inn i pelsen. De ulike kjennemerkene skilte dem fra hverandre. Menneskene synes mønstrene var så vakre at de ville etterligne merkene på sin egen kropp.

– I den virkelige verden ble jenters tatoveringer ofte direkte sammenlignet med sebraens skjønnhet. For jegeren var det viktig å kjenne dyret og identifisere seg med det. Slik ville ikke dyret han jaktet på bli skremt og forsvinne. Det kunne han oppnå ved å gni forkullet kjøtt fra tidligere bytter inn i parallelle kutt på armene, i ansiktet eller på ryggen, forteller Viestad. 

For sanfolket spilte utsmykning en viktig rolle i overgangen til voksenlivet. Bildet viser pannebånd laget av skall fra strutseegg.
For sanfolket spilte utsmykning en viktig rolle i overgangen til voksenlivet. Bildet viser pannebånd laget av skall fra strutseegg.

Var viktig å skape harmoniske relasjoner 

En fortelling i bergkunsten handler om den unge jenta som gnir pulver av duftende planter over et slags vann-vesen for å roe vannet og selv slippe unna. Forskeren mener at vi kan dra paralleller til unge jenter i den virkelige verden. For san-jenter har brukt tilsvarende pulver, samlet i vakre bokser laget av skilpaddeskall. 

– Ved å pudre seg selv og sine nærmeste beskyttet de seg mot «det sinte vannet» som faller med lyd og torden. Håpet var at det heller var det myke regnet som skulle komme og trenge ned i den tørre jorda slik at den ble fruktbar, forteller Viestad. 

Hun sier videre at det i bergkunsten finnes flere eksempler på det som kan tolkes som dekorerte skilpaddebokser. 

– Det ser ut til at vi kan knytte disse skilpaddeboksene til forestillingene rundt vann og unge jenters spesielle forhold til vannet. 

Sanfolket pudret seg med pulver av buchu-planter i håp om bedre vær. Buchu ble også brukt som medisinplante.
Sanfolket pudret seg med pulver av buchu-planter i håp om bedre vær. Buchu ble også brukt som medisinplante.

Derfor er det viktig å studere klær og klesdrakt

I følge Viestad er det å studere praksisen rundt klær og kroppsuttrykk én av flere nøkler til å forstå kulturell, rituell og økonomisk atferd blant folk.

– Innen andre felt i antropologisk og arkeologisk forskning har klær og klesdrakt ofte blitt tatt på alvor. I tidligere forskning på sanfolket er ikke dette gjort i samme grad, sier hun.

Hun legger til at hun tror det skyldes vestlige fordommer om at sanfolk har vært nakne eller nesten nakne. 

Viestad mener at forskningen hennes har bidratt til et nytt perspektiv på dette – og på det historiske sanfolkets komplekse kultur.

– Forskningen har bidratt til økt og utvidet kunnskap om deres liv og verdensbilde. På den måten har jeg også bidratt til å avsløre og rokke ved noen av de underliggende fordommene som fortsatt hefter ved sanfolket og deres kultur, sier hun.

Første utstilling i sitt slag

Utstillingen er, så langt Viestad vet, den første i sitt slag til å presentere betydningen av klesdrakter som kulturell praksis blant sanfolk. 

– Utstillingen er viktig for å bidra til økt kunnskap om det sørlige Afrikas innfødte jeger- og sankerbefolkning. De lever i dag som svært marginaliserte og utsatte minoriteter i sine respektive hjemland, mener hun.

Museet Origins Centre er en viktig kunnskapsinstitusjon med mange ukentlige besøk fra skoler og studenter. Det er en gruppe Viestad mener er særlig viktig å nå med denne type kunnskapsformidling. 

– Jeg ønsker å bidra til økt forståelse og toleranse mellom mennesker. Å nå de unge tror jeg er helt avgjørende for å få dette til.

Om forskningen

Utstillingen «The Origin of the World. Creation and transformation in San dress, narrative and rock art» er basert på forskningen til Vibeke M. Viestad.

Viestad er Honorary Research Fellow ved the Rock Art Research Institute på Universtitetet i Witwatersrand, hvor hun har arbeidet de siste par årene.

Utstillingen viser hva klær og klesdrakter har betydd for det historiske sanfolket og finner sted på Origins Centre ved Universtitetet i Witwatersrand i Johannesburg, Sør-Afrika.

San er en samlebetegnelse for den tidligere jeger- og sankerbefolkningen i Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Angola, Zambia og Zimbabwe.

Ulike san-grupper snakker forskjellige språk, har ulik kultur, erfaringer og historie for kontakt og møter med andre befolkningsgrupper og kolonimaktene. 

I dag er det få san som lever tradisjonelle liv som jegere og sankere. De fleste san-samfunn er svært marginaliserte både politisk og økonomisk.

Den fantastiske bergkunsten i Drakensberg og andre fjellområder i Sør-Afrika knyttes til san-befolkningen som levde i området. 


Kilde:  Vibeke Viestad

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS