Ved den lille alpebyen Hallstatt i Østerrike finnes det en gammel saltgruve. Den er et mekka for arkeologer.

Ting som vanligvis råtner, blir nemlig konservert av saltet.

Nå har forskere undersøkt eldgammel avføring som har blitt bevart i gruven.

I et ekskrement fra jernalderen fant de spor etter blåmuggost og øl. Det stammer fra en mann som levde her for 2.700 år siden.

DNA fra muggsopp og gjær

Forskerne bak den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology, undersøkte DNA som fantes i den fossile avføringen.

Avfallet fra tarmene våre inneholder nemlig arvestoff fra mange forskjellige organismer. Både fra den som har bæsjet og fra maten personen har spist.

I jernaldermannens avføring oppdaget forskerne store mengder DNA fra to mikroorganismer som brukes i matlaging.

Nemlig muggsoppen P. roqueforti, som brukes til å lage blåmuggost, og gjærsoppen S. cerevisiae, som brukes til å lage øl og vin.

Ostefunn trolig det eldste i Europa

En av forskerne bak den nye studien, Frank Maixner, er overrasket over at disse menneskene var såpass sofistikerte i matveien, ifølge avisa The Guardian.

− Det er et veldig spesielt sted i alpene. Det er et ingenmannsland, sier Maixner til den britiske avisa.

Ifølge forskerne er dette det eldste beviset på at europeere modnet ost ved hjelp av muggsopp.

Laktoseintolerante

Salt er også viktig for å lage blåmuggost. Det hadde gruvesamfunnet god tilgang på, påpeker forskerne i den nye studien.

At blåmuggost har lite laktose i seg, kan også ha vært en fordel for jernaldermenneskene, skriver de i studien.

Europeeres evne til å bryte ned dette melkesukkeret er nemlig ganske ny.

Les også: Evnen til å tåle melk spredte seg med rekordfart igjennom Europa

Øldrikking i tusenvis av år

Ølet var trolig en type som måtte drikkes fort etter den ble laget, skriver forskerne i studien. De tror også at ølbryggerne brukte gjær som la seg på overflaten av ølet.

Men at menneskene som bodde i dette området brygget øl, er ikke like overraskende.

Både skriftlige kilder og arkeologiske funn har vist at Europeere brygget øl i jernalderen. Andre steder i verden hadde de allerede brygget denne drikken i flere tusen år.

I Kina har forskere funnet spor av øldrikking på en 9.000 år gammel gravplass.

Og i Israel fant forskere rester av 13.000 år gammelt korn i et krus. Det kan ha blitt brukt til å lage verdens første øl.

Balansert kosthold

Til sammen undersøkte forskerne fire forskjellige ekskrementer fra jernalderen og bronsealderen.

Alle var fra menn som hadde gjort fra seg inne i saltgruven.

DNA fra avføringen viste at de hadde et balansert kosthold. De spiste mest korn og en del bønner. I tillegg spiste de noe frukt, nøtter og kjøtt eller annen mat fra dyr.

Referanse:

Frank Maxiner med flere: Hallstatt miners consumed blue cheese and beer during the Iron Age and retained a non-Westernized gut microbiome until the Baroque period, Current Biology oktober 2021.

Endring 20.10.2021 kl. 13:04: Beskrivelsen av hva slags øl bronsealdermannen hadde drukket, er rettet opp fra «De tror også den var en lys, undergjæret øl» til «De tror også at ølbryggerne brukte gjær som la seg på overflaten av ølet».