Amerikanske soldater fra den 75. divisjonen marsjerer i isende kulde gjennom skogen i nærheten av St Vith i Belgia like etter Battle of the bulge. Bildet er fra februar, 1945.
Amerikanske soldater fra den 75. divisjonen marsjerer i isende kulde gjennom skogen i nærheten av St Vith i Belgia like etter Battle of the bulge. Bildet er fra februar, 1945.

Arkeologer har undersøkt en av andre verdenskrigs mest kjente slagmarker

De fant blant annet spor etter et helt afroamerikansk regiment. 

Ardennene er åsted for en rekke kjente slag mot slutten av andre verdenskrig. Det kalles Ardenneroffensiven, eller Battle of the Bulge og var Nazi-Tysklands siste store forsøk på å angripe de allierte på vestfronten. 

Slaget varte fra midten av desember 1944 fram til 15. januar, 1945. Ardenner er et skogkledt og kupert område i hovedsakelig Belgia. 

Inne i denne tette skogen gikk frontlinjen mellom allierte soldater og de tyske styrkene. 

Den 16. desember satte de tyske styrkene i gang et angrep mot de allierte, som da hadde kommet seg langt inn i tysk-okkupert område siden d-dagen 6. juni, 1944. De skapte en «bul» i frontlinjen, som har gitt opphav til navnet Battle of the Bulge, ifølge Encyclopdia Britannica. 

Deler av dette slaget er dramatisert i HBO-serien «Band of Brothers» fra 2001, i episoden «Bastogne».  

Nå har forskere undersøkt en liten del av denne slagmarken med lidar. Det er en laser som «leser» landskapet under, selv om det er dekket av tett skog. Målingene kan brukes til å lage detaljerte kart som avdekker skjulte strukturer. 

Her er bilder av slagmarken sett med Lidar. De mørke feltene er forskjellige typer kratre, skyttergraver eller artilleriposisjoner som er gjemt i landskapet.
Her er bilder av slagmarken sett med Lidar. De mørke feltene er forskjellige typer kratre, skyttergraver eller artilleriposisjoner som er gjemt i landskapet.

Lidar er for eksempel brukt til å finne tusenvis av Maya-bygninger og ruiner inne i regnskogen i Mexico. Dette er områder som er nær utilgjengelige til fots. 

Forskerne ved blant annet Ghent University i Belgia har tatt lidar-målinger av et område rundt landsbyen St Vith. Området er rundt 13 ganger 10 kilometer stort og beskrives som et kupert skogområde. Elven Ours renner også gjennom landskapet. 

Her var det også mange kamper. Forskerne har brukt lidar-målinger til å kartlegge hva slags spor og merker som fortsatt finnes i landskapet her, nesten 80 år etter krigen sto på her. 

Under kan du se hvor området ligger.

Spor etter rasesegregert regiment

Forskerne prøver å avdekke så mange spor som mulig i dette området. Og de fant mange spor etter krigen. 

Det var massevis av skyttergraver, grøfter, kratre og rester av tilfluktssteder. Forskerne besøkte også steder som ble avdekket av Lidar-undersøkelsen, som for eksempel tilfluktsrommet som du kan se restene av på bildet under. 

Restene etter et rom gravd ut av soldatene ved St Vith. Dette ble oppdaget av forskerne.
Restene etter et rom gravd ut av soldatene ved St Vith. Dette ble oppdaget av forskerne.

I forskningsartikkelen i tidsskriftet Antiquity hvor funnene er beskrevet, hevder de å avdekke mange spor etter krigen som enten er glemt eller som aldri har blitt lagt merke til siden krigen.

De mener også ha identifisert et sted hvor artilleri ble satt opp. Forskerne finner en del spor som tolkes som stedet hvor fire store artilleri-kanoner ble satt opp. 

Og mest sannsynlig var det den amerikanske 333. artilleri-bataljonen som satt opp disse kanonene, ifølge forskerne, som har gått gjennom historiske dokumenter. 

Dette var et regiment med bare afroamerikanske soldater, ifølge hjemmesidene til det nasjonale, amerikanske andre verdenskrig-museet i New Orleans. 

Et bilde som skal vise soldater fra det 333. regimentet tatt til fange av tyske soldater i 1944.
Et bilde som skal vise soldater fra det 333. regimentet tatt til fange av tyske soldater i 1944.

Ifølge museets hjemmesider var svært mange av de afroamerikanske soldatene plassert i regimenter basert på hudfarge under krigen, både i hæren og i marinen. Dette kobles til rasisme og en tro på svarte soldater som mindre kapable enn hvite, ifølge museet. 

Det 333. regimentet fikk svært hard medfart under slaget, og halvparten av regimentet ble enten drept eller tatt til fange. 

Kulturminner

Forskerne mener at denne typen kartlegging er viktig for å bevare kunnskap om landskapet for framtiden. 

Det gir også både arkeologer og historikere mulighet til å se hva som er bevart og hvor godt det er bevart. Forskerne her har blant annet brukt en lidar med svært høy oppløsning som er montert på en drone. 

Disse sporene etter krigen ligger også i nærheten av populære turområder, og kunnskapen kan for eksempel brukes til å lage opplevelsesturer. 

Et annet eksempel på slagmarker fra andre verdenskrig som nylig ble undersøkt med moderne teknologi, kan du lese mer om her. Her fant forskerne ut ny informasjon om slaget ved Vossenack, en liten landsby på grensen mellom Belgia og Frankrike. 

Referanse: 

Stichelbaut mfl: LiDAR and conflict archaeology: the Battle of the Bulge (1944–1945). Antiquity, 2023. DOI: 10.15184/aqy.2023.95. Sammendrag

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS