En morgen i oktober 1644 begynte kanonene å dundre over Femern Bælt sør for Lolland i Danmark. Den danske flåten på 17 skip sto overfor en overlegen fiende med 42 kampklare skip.

Svenskene og nederlenderne hadde rottet seg sammen mot Danmark, og utsiktene til seier var små. Men den danske øverstkommanderende, admiral Pros Mund, var fast bestemt på ikke å trekke seg tilbake.

Kort tid etter var Femern preget av blod, kruttrøyk og flammer. Og da røyken hadde lagt seg, var Pros Mund død, og kroppen hans kastet i vannet. Danmark hadde lidd et sviende nederlag. En ydmykelse som kongen, Christian IV, helst ville glemme.

– Historien er svært godt beskrevet i Sverige, men den er så godt som ikke-eksisterende i danske historiebøker. Hele slaget er et stort nederlag for Danmark, forklarer Morten Johansen, som har arbeidet med slagene som er kjent som Slaget ved Femern.

Etter å ha vært mer eller mindre glemt i århundrer begynner imidlertid flere vitnesbyrd på den danske ydmykelsen å dukke opp fra havets dyp.

Nye funn vekker historien til live

De siste årene har vrakene av to danske og ett nederlandsk krigsskip dukket opp til overflaten under utgravningene av Femern-forbindelsen mellom Danmark og Tyskland.

Og nå viser en ny svensk-dansk studie at to vrak som er funnet på grunt vann i den svenske skjærgården ved Stockholm, er de to gamle danske krigsskipene To Løver og Neptunus.

Skipene ble erobret av svenskene under Slaget ved Femern i oktober 1644.

– Selve vrakene har vært kjent i mange år, men dette er første gang de har blitt arkeologisk undersøkt, og vi har fått bekreftet at det dreier seg om de to danske krigsskipene, sier marinarkeolog Niklas Eriksson, forsker ved Centrum för maritima studier ved Stockholms universitet.

Unikt innen skipsbygging

Bare 2 av 17 danske skip vendte hjem til København etter det sviende nederlaget.

Flere skip sank eller gikk på grunn, mens i alt ti ble erobret og tatt som krigsbytte av den svensk-nederlandske fienden. Blant dem var skipene Neptunus og To løver.

Ifølge den svenske admiralen Carl Gustaf Wrangels rapport fra sjøslaget var Neptunus et splitter nytt krigsskip som den danske kongen hadde kjøpt fra Nederland året før.

To løver ble derimot bygget i 1631 på et verft i Christianshavn, eid av den berømte skotskfødte skipsbyggeren David Balfour (1574–1634), som hadde kommet til Danmark på oppdrag fra Christian IV.

– Det er det eldste skipet vi kjenner til med bevarte tegninger, sier Niklas Eriksson. – Balfour var en av de første skipsbyggerne som brukte tegninger til sine konstruksjoner.

Christian IV elsket en spesiell skipstype

Selve tegningen som To løver trolig ble bygget etter, befinner seg fortsatt i det danske Rigsarkivet og ble egentlig laget til krigsskipet Hummeren. Det ble bygget av Balfour i 1624 og vekket stor begeistring hos Christian IV.

– Kongen var så fornøyd med skipet at han bestilte ni til, som ble bygget etter samme design. Et av dem var To løver, forteller Niklas Eriksson, som legger til at det var litt større enn det opprinnelige.

To løver skulle være «to sjællandske alen» (1,256 meter) lengre enn Hummeren, så det må ha vært minst 34,8 meter langt totalt, anslår forskerne i den nye studien.

– Balfour har vært litt av en type, for han havnet i fengsel for å ha fornærmet kongen. Men han må ha vært en dyktig skipsbygger, siden han klarte å overleve og vende tilbake, påpeker Eriksson.

Skipenes siste timer

De svenske kildene sier lite om hva To løver og Neptunus gjorde i de årene var i den svenske marinen.

Men høsten 1659 var de to skipene blitt eldre, og det ble bestemt at de bevisst skulle senkes for å blokkere innseilingen til Stockholm. Svenskene ville holde oversikt over hvor eventuelle fiender kunne ferdes mot Stockholm. De skulle helst forbi Vaxholm festning.

Men før de kunne senkes, ble de rammet av en storm som herjet 17. november 1659.

De to skipene rev seg løs i stormen og endte med å synke alene i en liten bukt i nærheten. Uten å blokkere innseilingen til Stockholm.

Gjenoppdaget etter nesten 350 år

En vårdag i 2021 begynte jakten på To løver og Neptunus. De svenske forskerne Niklas Eriksson og marinarkeolog Jim Hansson dro til Myttingeviken i Stockholms skjærgård med dykkerutstyr og sonar.

– I en database over vrak i Sverige står det at den lokale muntlige tradisjonen i området sier at de to vrakene på stedet er To løver og Neptunus. Men den typen informasjon har ofte vist seg å være helt feil. Så vi visste ikke hva vi ville finne, sier Eriksson.

Vannet i bukten var grumsete og sikten dårlig, men på grunt vann fant de to forskerne raskt to skipsvrak som lå baugen vendt mot land.

Begge skrogene var bevart helt opp til dekket.

Forskerne undersøkte og fotograferte vrakene ved hjelp av fotogrammetri, som de brukte til å lage en 3D-modell. Deretter tok de treprøver som ble sendt til København for analyse.

En strekkode gjemt i treverket

Ved forskningslaboratoriet dendro.dk i København er Aoife Daly ekspert på dendrokronologi, som kan vise hvor og når trær har vokst.

– Når trær vokser, dannes det en årring hvert år. Avhengig av været det året kan treet danne smale eller brede årringer, som en strekkode av informasjon, forklarer Daly, forsker ved Saxo-Instituttet ved Københavns Universitet.

Ved å sammenligne treprøver med kjente og daterte trereferanser kan Daly gjenkjenne spesifikke mønstre i årringene, noe som avslører alderen og regionen treet kan ha vokst i.

– Det ene skipet ser ut til å stamme fra Sør-Skandinavia. Det andre kommer fra et sted lenger vest, rundt Nederland, sier Daly.

Dateringen av det ene skipet, Neptunus, tyder på at trærne ble felt rundt 1629–1636. For det andre skipet, To løver, ble trærne felt rundt 1608–1622.

Bekrefter funnet

Den dendrokronologiske analysen passer dermed godt med at et av skipene, Neptunus, skal ha blitt bygget i Nederland i 1643.

– De trærne som ble felt i Sør-Skandinavia, passer også godt med et skip bygget i Danmark, og det skulle To løver ha blitt, sier Daly.

Kombinasjonen av de arkeologiske undersøkelsene og den dendrokronologiske analysen gjør at forskerne bak studien føler seg trygge på at de faktisk har lokalisert Neptunus og To løver. Morten Johansen, skipsvrakforsker ved Vikingeskibsmuseet i Roskilde, er enig.

– Det virker veldig overbevisende, sier Johansen, som ikke selv har vært en del av undersøkelsen, men som har arbeidet med de samme skipstypene og slaget i Femern Bælt.

Han har vært involvert i Vikingskipshuset sine undersøkelser i Femern Bælt, der det er gjort tre oppsiktsvekkende vrakfunn fra det samme sjøslaget.

To vrak funnet i 2012

Under arkeologiske undersøkelser av havbunnen i 2012, i forkant av byggingen av Femern-tunnelen, fant forskerne de to første velbevarte skipsvrakene.

Det viste seg å være det danske krigsskipet Lindormen, som brant og sank under slaget i 1644. Det andre viste seg å være det nederlandske Swarte Arent, som var det eneste skipet fra den svensk-nederlandske flåten som gikk tapt under slaget.

Begge skipene lå på 24 meters dyp, og fra vrakene ble det hentet opp en rekke sjeldne gjenstander, blant annet kanoner, kuler, en skipskiste og kokekar.

Slike funn er ikke gjort i vrakene av Neptunus og To løver.

– Alt av verdi på de to skipene var fjernet fordi de var forberedt på å bli senket, forklarer Niklas Erikson.

Et vrak funnet i 2020

Marinarkeologene vendte tilbake til Femern Bælt på forsommeren 2020.

Denne gangen undersøkte de et grunt område vest for Rødbyhavn, der det skulle gjøres anleggsarbeid i forbindelse med den nye tunnelen.

På grunt vann utenfor Lalandia på Lollandskysten fikk forskerne nok en gang jackpot. Marinarkeologene fant restene av et vrak og et titalls knuste og smeltede deler av bronsekanoner. Undersøkelsene, som blant annet omfatter dendrokronologiske studier, tyder på at vraket er restene av krigsskipet Delmenhorst, som ble bygget i 1631–36.

Delmenhorst ble bygget i Norge, men etter samme design som To Løver, og også forlenget med to alen, sier Morten Johansen, leder for det marinarkeologiske teamet ved Vikingeskibsmuseet i Roskilde.

Historien vekkes til live

Ifølge historiske kilder gikk Delmenhorst opp i flammer under Slaget ved Femern i 1644. Kapteinen, Hans Knudsen, nektet å overgi skipet til fienden, og valgte i stedet å sette skipet på grunn.

Herfra forsvarte mannskapet seg mot nederlenderne, helt til de måtte gi opp og redde seg i land. Fienden satte fyr på Delmenhorst med et brannskip.

På vraket utenfor Lalandia kan man fortsatt se skadene etter brannen. Og på denne måten har det glemte danske nederlaget kommet frem i lyset etter nesten 400 år.

– Historien skrives alltid av seierherrene, og det er ingen tvil om at Christian IV helst ville glemme Slaget ved Femern. Men fordi det tilfeldigvis ble bygget en tunnel, har historien kommet frem i lyset igjen, og vi har vært så heldige å finne vrakene av alle de tre skipene som sank her, sier Morten Johansen.

– Og nå har vi også funnet to av de danske skipene som svenskene tok med seg hjem etter slaget. Det er en fantastisk historie om hvordan vi kan gjøre nye funn og vekke historien til live igjen, avslutter Johansen.

Referanser:

Aoife Daly mfl.: Neptunus and To Løver: An Archaeological, Archival, and Dendrochronological Survey of Two Danish Prize Ships, Scuttled in the Stockholm Archipelago in 1659. Acta Archaeologica, 2024. (Sammendrag) Doi.org/10.1163/16000390-09401055

Frederik Hyttel mfl.: Rapport om undersøkelser av vraket Lindormen. Archäologisches Landesamt Schleswig-Holstein, 2015.

Morten Johansen: Rapport om undersøkelser av vraket Swarte Arent. Vikingeskibsmuseet, 2019.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Da skipet sank for 300 år siden, var det fullt av gull, sølvmynter og edelstener. Nå kan det hentes opp fra bunnen av det karibiske hav

Verdens mest moderne vikingskip kan lukeparkere

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!