Toba-utbruddet var et av de største, kjente vulkanutbruddene i jordens historie. For rundt 74 000 år siden eksploderte en supervulkan på øya Sumatra i dagens Indonesia, som spredte aske over store deler av landjorda.
Krateret som er igjen av denne gigantiske eksplosjonen er mer enn 300 kilometer langt og 100 kilometer bredt, og kalles Toba-innsjøen i dag.
Dette utbruddet spredte så mye aske at man finner et askelag som dekket Malaysia, hele India, og havstrekkene i mellom. Det har også blitt funnet aske fra utbruddet i innsjøer i Afrika, ifølge denne PNAS-studien fra 2013.
Det har tidligere vært spekulert på om dette utbruddet var katastrofalt for menneskene som levde på jorda på denne tiden, og befolkningen kan ha blitt kraftig redusert, ifølge den samme artikkelen i PNAS.
Supervulkanutbrudd
Ideen er at utbruddet utløste en vulkansk vinter som fikk globale konsekvenser for dyr og planter i lang tid etterpå. Aske og støv blokkerer for sollyset, og kan lage en langvarig forstyrrelse i klimasystemene.
Her utføres utgravningene i India.(Bilde: Christina Nuedorf)
Men denne ideen har blitt tilbakevist flere ganger. Nyere forskning har vist at folk klarte seg bra gjennom denne tiden, blant annet i Sør-Afrika, som du kan lese mer om på forskning.no. Forskere har ikke klart å finne spor etter en stor, global klimaforstyrrelse som kunne hatt så store konsekvenser, blant annet ifølge PNAS-studien fra 2013.
En ny studie i tidsskriftet Nature communications beskriver et funnsted i India som kanskje sier noe om når folk kom til det indiske kontinentet, og at det kan ha skjedd noen tusen år før dette digre utbruddet.
Det er fortsatt usikkerheter, men ifølge den nye studien, ser det altså ut til at det var folk i India før Toba hadde sitt gigantutbrudd.
Verktøyproduksjon fortsatte i årene etter utbruddet
Forskerne beskriver et funnsted kalt Dhaba i en elvedal ved Son-elven i nord-India- en sideelv til Ganges. Her finner de spor etter steinverktøyproduksjon som strekker seg over mer enn 50 000 år.
Dateringen av lagene viser at de tidligste sporene er rundt 80 000 år gamle, en god del eldre enn det digre utbruddet.
Dette betyr altså at produksjonen fortsatte i årene etter det digre utbruddet, og ikke skapte ett brudd i den lange tidsserien.
Dette er eksempler på restene av steinverktøy som ble avdekket ved Dhaba-funnstedet-(Bilde: Clarkson et al/Nature Communications.)
I flere titusenvis av år ligner steinverktøyene ved Dahba såkalte Middle Stone Age-verktøy som er kjent fra funnsteder i Afrika. Dette endrer seg for omtrent 48 000 år siden, da teknikken endres til en mer moderne teknikk, som også er kjent fra andre funnsteder.
Ikke menneskelevninger
Forskerne har ikke avdekket noen levninger av tidlige mennesker. De vet ikke sikkert hvem som sto for denne verktøyproduksjonen, men de mener det kan knyttes til tidlig Homo sapiens.
Tidslinjen som viser når Homo sapiens begynte å spre seg ut av Afrika har blitt utvidet i de siste årene. Tradisjonelt sett tror forskere at Homo sapiens begynte å få varig fotfeste utenfor Afrika for rundt 70 000 - 65 000 år siden.
Det har også blitt funnet en 85 000 år gammel finger i Saudi-Arabia. Dette kan bety at utvandringen har skjedd i bølger på forskjellige tidspunkt, hvor noen ikke har ført til noe varig fotfeste.
Men det har ikke blitt funnet noen moderne menneskelevninger i India som er i nærheten av å være så gamle. En av de eldste Homo sapiens-levningene i denne delen av verden stammer fra Sri Lanka, og er rundt 28 000 år gammel, ifølge denne artikkelen i tidsskriftet Current Anthropology.
