Denne artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene - les mer.
Hallene på Borre ble oppdaget i 2007 med bruk av georadar. I dag blir en radar ofte montert på små kjøretøy slik at det er enklere og raskere å skanne undergrunnen.(Foto: Christer Tonning / VTFK)
Fungerer georadar i all slags vær?
En georadar skanner det som ligger under bakken. Den virker best under svært tørre perioder om sommeren. Men nå ser forskerne at de får gode data også under kuldeperioder om vinteren.
HaraldHaaveKommunikasjonsleder
De regionaleforskningsfondene
Publisert
Resultatene fra studien av teknologien kan tyde på at georadaroperatører kan jobbe i flere sesonger.
De siste tre årene har forskere undersøkt hvordan og i hvilken grad miljøfaktorer påvirker kvaliteten på georadardata.
En georadar kan bli montert på en tralle eller et lite kjøretøy. Verktøyet sender elektromagnetiske signaler ned i bakken som blir registrert av en mottaker.
All datainformasjon kan senere bli vist som et bilde, en tredimensjonal fremstilling av undergrunnen. En georadar kan også avsløre eventuelle begravde arkeologiske strukturer.
Økende bruk
I løpet av de siste ti årene har bruken av motorisert
og hånddrevet georadar bidratt til spennende oppdagelser innen norsk arkeologi. Eksempler er Gjellestad-skipet og skipsgraven og hallbygningene på Borre.
Georadar
Georadar er en geofysisk metode som bruker
radarpulser for å danne bilder av undergrunnen. Georadar
er en inngrepsfri metode som i arkeologien brukes til å finne, kartlegge,
undersøke og bevare kulturminner skjult under overflaten.
Arkeologer bruker derfor oftere georadar i arkeologiske forskningsprosjekter og til forvaltning av kulturminner.
Men de elektromagnetiske signalene blir påvirket av fuktighet og andre forhold i bakken. Det betyr at skjulte arkeologiske strukturer kan være godt
synlige i georadardataene som er innhentet under tørre forhold. Kraftig regn kan føre til at de samme strukturene blir nesten usynlige for georadaren.
Dette kan skape problemer, ettersom resultatene av arkeologiske undersøkelser og registreringer må være pålitelige.
Forskerne har derfor testet utstyret under ulike årstider og værforhold.
Overvåkingsstasjoner
På fire ulike teststeder i Vestfold ble det installert overvåkingsstasjoner som målte vanninnhold, elektrisk ledningsevne og jordtemperatur. Dette er egenskaper
som er viktige å kartlegge for å vite hvordan elektromagnetiske signaler
beveger seg gjennom bakken.
Det ble også registrert værdata, inkludert nedbør, tykkelse på snødekke
og dybde på frostlinjen.
I løpet av en overvåkingsperiode på 17 måneder ble
det gjennomført over 100 georadarundersøkelser under ulike miljøforhold som er
typiske for Sør-Norge. Dette inkluderer tørre og varme
sommerdager, etter uker med regn om høsten, på snø om vinteren og under svært
varierte forhold om våren.
– Ved å sammenligne kvaliteten på disse
datasettene med de registrerte miljøforholdene for hver undersøkelse, kunne vi
vise at georadardata av høyeste kvalitet primært ble oppnådd under svært tørre
perioder om sommeren og under kuldeperioder om vinteren. Det sier forsker Petra Schneidhofer, som leder prosjektet.
De gode resultatene om
vinteren var spesielt overraskende. Hun mener at dette i fremtiden kan bidra til å utvide det
relativt smale tidsvinduet for georadarundersøkelser i dyrket mark. Tradisjonelt skjer dette bare kort tid etter innhøsting.
Vått er ikke godt
Hun forklarer at resultatene også viste at undersøkelser under vinterlige forhold er mer utsatt for raskt
skiftende værmønstre. En plutselig økning i lufttemperaturen kan føre til at
snø og is smelter, og tidligere gunstige forhold kan raskt forverres.
Annonse
Våte
forhold etter langvarige eller intense regnperioder, som ofte observeres om
høsten og våren, viste seg i de fleste tilfeller å være uheldig for
datakvaliteten.
Schneidhofer understreker at hvert undersøkelsessted er unikt. Stedene har forskjellige kombinasjoner av
miljøparametere, inkludert jord- og sedimenttyper, vegetasjonsdekke, topografi,
arealbruk, mikroklima og ikke minst forskjellige typer arkeologiske strukturer.
Selv om de generelle retningslinjene prosjektet har formulert, er
gyldige, så må likevel hver georadarundersøkelse vurderes individuelt og sees opp mot de
aktuelle miljøforholdene før og under undersøkelsen.
Det samme gjelder potensielle arkeologiske strukturer som er skjult i undergrunnen.
Mer kunnskap om effekten til georadar
Kontrasten mellom en begravd
arkeologisk struktur og materialet rundt den spiller en avgjørende rolle for
suksessen til en georadarundersøkelse.
At det er tydelige forskjeller mellom strukturene, altså høy kontrast, kan føre til at forskerne kan hente høykvalitets
georadardata selv under ugunstige forhold.
Forskningsprosjektet, kalt VEMOP, har gitt forskerne mye nødvendig ny informasjon om
hvordan de bedre kan forstå miljøprosessene som foregår i undergrunnen og
hvordan dette påvirker resultatet av en undersøkelse.
– Ved å ta
hensyn til disse innsiktene når vi bruker georadar, håper vi å forbedre
kvaliteten og dermed påliteligheten til datasettene våre. Dette er et ytterligere
skritt i vår streben etter å gjøre georadar til et mer effektivt og pålitelig
verktøy i den arkeologiske verktøykassen, sier Petra Schneidhofer.
Om forskingsprosjektet VEMOP
Navn på prosjektet: «Environmental factors in minimal-invasive Cultural Heritage Management: The Vestfold Monitoring Project Vestfold». Akronym: VEMOP.
VEMOP har vært et tre-årsprosjekt gjennomført i
samarbeid mellom prosjekteier Vestfold og Telemark fylkeskommune og Stiftelsen Norsk
Institutt for Kulturminneforskning. Regionalt
forskningsfond Oslofjordfondet har støttet forskningen økonomisk.