Resultatene fra studien av teknologien kan tyde på at georadaroperatører kan jobbe i flere sesonger.

De siste tre årene har forskere undersøkt hvordan og i hvilken grad miljøfaktorer påvirker kvaliteten på georadardata. 

En georadar kan bli montert på en tralle eller et lite kjøretøy. Verktøyet sender elektromagnetiske signaler ned i bakken som blir registrert av en mottaker. 

All datainformasjon kan senere bli vist som et bilde, en tredimensjonal fremstilling av undergrunnen. En georadar kan også avsløre eventuelle begravde arkeologiske strukturer.

Økende bruk

I løpet av de siste ti årene har bruken av motorisert og hånddrevet georadar bidratt til spennende oppdagelser innen norsk arkeologi. Eksempler er Gjellestad-skipet og skipsgraven og hallbygningene på Borre. 

Arkeologer bruker derfor oftere georadar i arkeologiske forskningsprosjekter og til forvaltning av kulturminner. 

Men de elektromagnetiske signalene blir påvirket av fuktighet og andre forhold i bakken. Det betyr at skjulte arkeologiske strukturer kan være godt synlige i georadardataene som er innhentet under tørre forhold. Kraftig regn kan føre til at de samme strukturene blir nesten usynlige for georadaren. 

Dette kan skape problemer, ettersom resultatene av arkeologiske undersøkelser og registreringer må være pålitelige.

Forskerne har derfor testet utstyret under ulike årstider og værforhold.

Overvåkingsstasjoner

På fire ulike teststeder i Vestfold ble det installert overvåkingsstasjoner som målte vanninnhold, elektrisk ledningsevne og jordtemperatur. Dette er egenskaper som er viktige å kartlegge for å vite hvordan elektromagnetiske signaler beveger seg gjennom bakken.

Det ble også registrert værdata, inkludert nedbør, tykkelse på snødekke og dybde på frostlinjen.

I løpet av en overvåkingsperiode på 17 måneder ble det gjennomført over 100 georadarundersøkelser under ulike miljøforhold som er typiske for Sør-Norge. Dette inkluderer tørre og varme sommerdager, etter uker med regn om høsten, på snø om vinteren og under svært varierte forhold om våren.

– Ved å sammenligne kvaliteten på disse datasettene med de registrerte miljøforholdene for hver undersøkelse, kunne vi vise at georadardata av høyeste kvalitet primært ble oppnådd under svært tørre perioder om sommeren og under kuldeperioder om vinteren. Det sier forsker Petra Schneidhofer, som leder prosjektet.

De gode resultatene om vinteren var spesielt overraskende. Hun mener at dette i fremtiden kan bidra til å utvide det relativt smale tidsvinduet for georadarundersøkelser i dyrket mark. Tradisjonelt skjer dette bare kort tid etter innhøsting.

Vått er ikke godt

Hun forklarer at resultatene også viste at undersøkelser under vinterlige forhold er mer utsatt for raskt skiftende værmønstre. En plutselig økning i lufttemperaturen kan føre til at snø og is smelter, og tidligere gunstige forhold kan raskt forverres. 

Våte forhold etter langvarige eller intense regnperioder, som ofte observeres om høsten og våren, viste seg i de fleste tilfeller å være uheldig for datakvaliteten.

Schneidhofer understreker at hvert undersøkelsessted er unikt. Stedene har forskjellige kombinasjoner av miljøparametere, inkludert jord- og sedimenttyper, vegetasjonsdekke, topografi, arealbruk, mikroklima og ikke minst forskjellige typer arkeologiske strukturer. 

Selv om de generelle retningslinjene prosjektet har formulert, er gyldige, så må likevel hver georadarundersøkelse vurderes individuelt og sees opp mot de aktuelle miljøforholdene før og under undersøkelsen.

Det samme gjelder potensielle arkeologiske strukturer som er skjult i undergrunnen.

Mer kunnskap om effekten til georadar

Kontrasten mellom en begravd arkeologisk struktur og materialet rundt den spiller en avgjørende rolle for suksessen til en georadarundersøkelse. 

At det er tydelige forskjeller mellom strukturene, altså høy kontrast, kan føre til at forskerne kan hente høykvalitets georadardata selv under ugunstige forhold.

Forskningsprosjektet, kalt VEMOP, har gitt forskerne mye nødvendig ny informasjon om hvordan de bedre kan forstå miljøprosessene som foregår i undergrunnen og hvordan dette påvirker resultatet av en undersøkelse. 

– Ved å ta hensyn til disse innsiktene når vi bruker georadar, håper vi å forbedre kvaliteten og dermed påliteligheten til datasettene våre. Dette er et ytterligere skritt i vår streben etter å gjøre georadar til et mer effektivt og pålitelig verktøy i den arkeologiske verktøykassen, sier Petra Schneidhofer.

Om forskingsprosjektet VEMOP

• Navn på prosjektet: «Environmental factors in minimal-invasive Cultural Heritage Management: The Vestfold Monitoring Project Vestfold». Akronym: VEMOP.
  
• VEMOP har vært et tre-årsprosjekt gjennomført i samarbeid mellom prosjekteier Vestfold og Telemark fylkeskommune og Stiftelsen Norsk Institutt for Kulturminneforskning. Regionalt forskningsfond Oslofjordfondet har støttet forskningen økonomisk.

Artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene

Forskningsfondene er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra De regionale forskningsfondene:

• 

  Her havner den gamle bilen din og glasset du resirkulerer. Nå truer en klimaavgift den klimavennlige industrien

• 

  Denne norske varmepumpen sørger for mer klimavennlig produksjon av yoghurt og sjokolademelk

• 

  Dette bygget henter varme fra sjøen

• 

  Hvordan kvitte seg med et utrydnings­truet insekt som vil spise freda bygg?

• 

  Denne sensoren varsler om fukt før skaden oppstår

• 

  Disse plantepottene er av ull som ellers ville havnet på dynga

Les flere saker laget av De regionale forskningsfondene her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER