Du slipper å sitte i kø i bilen til jobben. Du kan ta deg en tur på butikken midt på dagen. Det er mange fordeler med hjemmekontor. Men nå begynner forskerne å bli mer opptatt av ulempene.
Du slipper å sitte i kø i bilen til jobben. Du kan ta deg en tur på butikken midt på dagen. Det er mange fordeler med hjemmekontor. Men nå begynner forskerne å bli mer opptatt av ulempene.

De arbeidstakerne som hadde det bra fra før, fikk det enda bedre etter pandemien

Men nå begynner problemene å dukke opp.

Hjemmekontoret kan bidra til å øke forskjellene i samfunnet vårt og mellom samfunn i Europa.

Dette ser forskere tendenser til.

– Dette er i høy grad en arbeidsform for dem med høy utdanning med gode lønns- og arbeidsvilkår. Med andre ord ganske privilegerte grupper, sier Ødegård.

Det sa forsker Anne Mette Ødegård på et Fafo-seminar om hjemmekontor denne uka.

– På den annen side er det grupper som ikke tidligere har hatt mulighet for å jobbe hjemmefra som nå har fått muligheten til det. Det kan ha en utjevnende effekt, mener hun.

Gjelder over halvparten av oss

Over halvparten av norske arbeidstakere kan nå jobbe hjemmefra. Dette er en stor økning fra før pandemien.

Av disse er det 53 prosent som ukentlig jobber hjemmefra hele dagen.

Dette viser en rapport som Arbeidsforskningsinstituttet AFI presentert i vår.

Vi har fått smaken på dette livet.

Og vi er ikke alene om det. Økt bruk av hjemmekontor er ikke noe som er spesielt for Norge og Norden.

Etter pandemien jobber langt flere europeere hjemme eller andre steder enn på kontoret.

Det reguleres forskjellig

Per i dag er det rundt 42 millioner mennesker i EU som jobber hjemme eller fra et annet sted.

Dette er omtrent like mange som hele den tyske arbeidsstokken, skriver Eurofound.

Ti av medlemslandene har oppdatert eller laget nye reguleringer på området, både gjennom lovgivning og kollektive avtaler. I mange andre land diskuteres dette akkurat nå, forteller Ødegård.

I Vest-Europa er det stor fleksibilitet og stort innslag av kollektive avtaler. I Øst-Europa er det i hovedsak lovgivning og lite fleksibilitet når det gjelder arbeidstid, forteller Ødegård.

Her i Norden er det begrenset innhold i lovgivningen på dette området. Vi har mange kollektive avtaler, men også mye individuelle og uformelle avtaler basert på tillit.

Ikke bare bra

Men behovet kan melde seg, også her.

Det har til nå vært mye fokus på de positive sidene ved å jobbe hjemme. Både i forskningen og i samfunnet forøvrig.

Folk med små barn, de med helseproblemer og eldre kan få en enklere hverdag når det er muligheten til å ta med seg jobben hjem.

Men nå begynner forskerne å bli opptatt av at det også er noen negative sidene ved den nye arbeidshverdagen.

Retten til å koble fra

En av de tingene som diskuteres mye i Europa nå, er retten til å koble av fra jobben, forteller Ødegård.

Det å kunne jobbe mer når det passer kan skape mer balanse mellom arbeid og fritid.

Men den kan fort bli ødelagt av at det forventes at man er tilgjengelig hele tiden, mener hun.

Undersøkelse fra The European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (Eurofond) viser at folk jobber flere timer i døgnet fra hjemmekontoret.

Det rapporteres også om økt stress.

Til domstolene

Det jobbes nå aktivt med å regulere dette i EU, forteller Ødegård.

Målet er å kombinere fleksibilitet og det å beskytte arbeidstakerne.

Det har også kommet noen dommer på området i Europa.

En arbeidstaker i Rektokil Initial i Storbrittania har fått en erstatning på 60 000 euro fordi han ikke hadde rett til å slå av telefonen utenom kontortiden.

En irsk arbeidsdomstol bøtla en arbeidsgiver fordi en ansatt regelmessig ble pålagt å sjekke jobbens epost utenom arbeidstid, ofte etter midnatt og i helgene.

Limbo mellom jobb og fritid

Mange av oss sjekker jobbens epost mens vi spiser frokost eller før vi legger oss om kvelden.

Vi svarer på epost fra kolleger når vi sitter i TV-kroken om kvelden.

Eller vi følger med på hva kolleger kommuniserer om på Slack store deler av døgnet.

I vår nye jobbhverdag blir det lett en limbo mellom å arbeide og ha fri.

For noen er dette helt uproblematisk, til og med hyggelig. For andre kan det føre til mye stress.

– Derfor er regulering bra. Men de kan komme til kort om arbeidstaker føler på uformelle forventninger fra arbeidsgiver eller kolleger.

Det sier Cathrine Egeland. Hun er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og fortalte om sin forskning hjemmekontor på Fafo-seminaret denne uka.

Rollene flyter ut

I forskningen ser hun at det ofte blir utflytende grenser mellom arbeidstid og fritid.

Men også mellom hvilke roller du har på hjemmekontoret.

– Arbeidstiden har en tendens til å spise seg inn i familietiden. Men det omvendte kan også skje.

En lærer forteller i et intervju med forskerne at hennes yngste barn er veldig glad i å bade i badekaret.

Da ser hun sitt snitt til å få litt jobb unna og sitter på gjerne baderomsgulvet med PC-en og jobber mens barnet bader.

Det handler om et manglende sceneskifte, mener Egeland.

Det kan være vanskelig å skille mellom det å være mor og far og det å være arbeidstaker.

Mor tar støyten

Det er ikke store kjønnsforskjeller i bruken av hjemmekontor i Norge, viser studier fra AFI.

Men hvem er det som klarer å skjerme seg på hjemmekontoret og hvem er det som gjør seg tilgjengelig for familien?

Forskningen viser at når arbeidsplassen flyttes hjem, er det mor som tar mye av støyten.

Egeland forklarer at mødre bruker mer tid enn fedre på noen av de usynlige sidene av foreldreskapet. Som å spørre sønnen om hvordan det gikk på skolen i dag. Sy kostymer til teateroppsetningen på skolen. Kjøpe bursdagsgaver.

Det kan bli utfordrende når man skal jobbe hjemmefra.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS