– Jobb og
aktivitet har en verdi for den enkelte, men også for samfunnet. Tall fra Norge
viser at mennesker med rusproblemer er en gruppe som i liten grad har
meningsfull aktivitet i hverdagen sin. Det er et problem, sier forsker Øyunn
Syrstad Høydal.
Sammen med kollega Talieh Sadeghi har hun studert hvordan rusavhengige inkluderes i arbeidslivet i Norge.
– Vi har studert personer som på grunn av rusproblemer har det vanskelig med å komme inn i arbeidslivet eller beholde jobben, forteller Sadeghi.
minst 200.000 nordmenn et risikofylt alkoholforbruk
20.000 har problemer med ulovlige rusmidler
30.000 har et problematisk bruk av reseptbelagte midler
I Norge er trolig mellom 81 til 89 prosent av personer i behandling for ruslidelse, arbeidsledige.
Personer med rusproblemer kan ha mange sammensatte helseutfordringer samtidig. Det betyr at det kan være forskjellige grunner til at de ikke klarer å komme i jobb eller beholde jobben sin, forteller forskerne.
– Hva er det som egentlig gjør at du sliter med å få jobb? Er det rus eller er det psykiatri? Det kan være veldig mange ting samtidig, sier Høydal.
Trenger tjenester som snakker
sammen
I Norge snakker man om ROP-lidelser. ROP står for rus og psykiatri. Sadeghi forteller at det er en erkjennelse at det ofte er begge deler inne i
bildet.
– Vi
ser at det er lite kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer for å
hjelpe disse gruppene tilbake til samfunnet og eventuelt ut i arbeid. Det tyder
vel på at dette er grupper som ikke er så høyt prioritert, sier Høydal.
Fordi de gjerne har sammensatte problemer, må
de også møtes med koordinerte tjenester og tilbud.
– Et problem som går igjen i Norge og hele Norden, er at vi har et fragmentert
hjelpeapparat. Mange prøver å hjelpe, og så klarer man ikke å koordinere disse
så godt, sier Sadeghi.
Ulike rusmidler, ulike behov
De to forskerne finner også at man har
forskjellige behov avhengig av om man har problemer med legale eller illegale
rusmidler.
Legale rusmidler er for eksempel alkohol og
legemidler eller medisiner. Illegale kan være cannabis, kokain eller
amfetamin.
– Hvis du
har hatt problemer med illegale stoffer, så følger det jo ofte med andre problemer også. Fengselserfaring og problemer med gjeld bidrar til
tilleggsutfordringer på veien inn i arbeidslivet, forteller Høydal.
Hjelpe eller straffe?
Annonse
En annen utfordring er om hjelpeapparatet
definerer personer med rusproblemer som syke eller kriminelle.
– Hjelpeapparatet
har i stor grad sett på disse problemene som et helseproblem. Men så har du
kriminalpolitikken som har håndtert dette som noe kriminelt og har
straffebelagt det, forklarer Sadeghi.
Med to ulike perspektiver blir det utfordrende
hvordan man best mulig kan hjelpe denne gruppen ut i arbeidslivet.
– Du har
hjelpesporet i helsevesenet og så har du straffesporet i kriminalfeltet. Dette
er et etisk dilemma. Det er vanskelig å straffe og hjelpe samtidig. Men så
gjør man det likevel. Spørsmålet er om de to tingene motvirker hverandre, sier
Sadeghi.
I behandling mens du jobber
Forskerne trekker frem individuell jobbstøtte
(IPS) som et godt eksempel. IPS snur om på den tradisjonelle måten å jobbe med
inkludering i arbeidslivet.
«IPS er et tilbud til deg som har psykiske
utfordringer eller rusproblemer, og trenger hjelp til å komme i jobb eller bli
i jobben.» Det skriver NAV på sine nettsider.
– Tradisjonelt
sett vil man som bruker i NAV først få behandling, opplæring og trening i det å
være en arbeidstaker. Så, når du har fått den behandlingen du trenger,
plasseres du ut i jobb, sier Sadeghi.
Forskerne ser at hvis man snur denne
prosessen, kan det ha en positiv virkning. Det vil si at man heller plasseres direkte ut i jobb og mottar behandling og tett oppfølging samtidig.
– IPS-tilbudet
gjøres i tett samarbeid med helsevesen og NAV. For eksempel kan man være i jobb
noen dager i uka og i behandling andre dager. Eller at man er i jobb på
fulltid. Det er i seg selv en del av det å bli frisk, forteller Sadeghi.
Vil heller bli «hekta på jobb»
Et av prosjektene som forskerne har
forhåpninger til kalles Hekta på jobb. Det drives av Oslo universitetssykehus.
Annonse
– Dette er
et IPS-prosjekt der deltakerne går ut i jobb og får motivasjon og støtte til å
bli rusfrie. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase og vi venter på
resultatene, men dette er spennende å følge med på, sier Høydal.
Et annet tilbud som ser ut til å hjelpe
målgruppa, er lønnstilskudd. Lønnstilskudd betyr at NAV hjelper arbeidsgiver med
å betale deler av lønnen til en ansatt i en periode.
– Lønnstilskudd
ser ut til å funke i alle land. Det viser gode effekter, sier Sadeghi.
Hva menes med lønnstilskudd?
Lønnstilskudd betyr at NAV hjelper
arbeidsgiver med å betale deler av lønnen til en ansatt i en periode. Som
arbeidsgiver ansetter du da en person i en jobb med ordinær lønn, men NAV gir
tilskudd til arbeidsgiver for å støtte lønnskostnadene.
Bruker ruserfaringer til noe
positivt
Et annet eksempel er noe som kalles for
erfaringskonsulenter. Som erfaringskonsulent bruker en person med tidligere
rusproblemer sin erfaring til å hjelpe andre rusavhengige.
– Vi ser
potensialet for en inngang til meningsfullt arbeid for denne gruppa hvis de får
brukt den kompetansen de har. Men ordningen har også klare utfordringer,
forteller Høydal.
En erfaringskonsulent er ofte ansatt i helse-
eller velferdstjenester – i tjenester de gjerne selv har vært pasient i og har
erfaring fra. Man trenger ikke en utdannelse for å få bli erfaringskonsulent.
– Samtidig
har dette blitt kritisert. Det er for å være for lite forsket på, men også for å
være en kompetanse som ikke har vært gjennom kvalitetssikring i
utdanningssystemet. For eksempel har en sosialarbeider eller sykepleier visse
yrkesetiske grunnlagsdokumenter å forholde seg til. Det har ikke
erfaringskonsulenter, forteller Sadeghi.
Kan føre til at de som trenger
mest hjelp, får minst
I den grad vi ser private aktører i
velferdstjenestene rettet mot rusavhengige i Norge, er det stort sett
ikke-kommersielle stiftelser.
I Danmark og Sverige er det derimot vanligere
med privatisering av velferdstjenester.
– Vi ser
noen risikofaktorer ved å privatisere tjenestene, for eksempel noe vi kaller fløteskumming, sier Sadeghi.
Annonse
Fløteskumming betyr at for å kunne vinne anbud
i et privat marked, så trenger du å vise til gode resultater. Og for å få gode
resultater velger man kanskje å hjelpe de personene som er enklest å få ut i
jobb.
– Dette kan
føre til at de som er mest hjelpetrengende, får minst hjelp. Så om man ser at en
gruppe er vanskeligere å hjelpe ut i arbeidslivet, så nedprioriterer man dem,
sier Sadeghi.
Mangler kompetansen jobbmarkedet
etterspør
En stor utfordring er at arbeidslivet i stadig
større grad etterspør personer med høyere utdanning og relevant
arbeidserfaring.
Det gjør det vanskelig å få seg jobb, spesielt
for personer med rusproblemer som ofte mangler slik kompetanse.
– For
arbeidslivet kan denne gruppen fremstå som en ustabil arbeidskraft. Det gjør at
de kan oppfattes som en vanskelig gruppe å forholde seg til for potensielle
arbeidsgivere, forteller Høydal.
Både Sadeghi og Høydal er enige i at det er
viktig å jobbe videre med disse problemstillingene.
– Håpet er
at dette blir et forskningsfelt som får større oppmerksomhet i årene som
kommer. Kanskje har vi om fem eller ti år bedre kunnskap om tiltak som
faktisk bidrar til å gi mennesker et bedre liv og kanskje en jobb, sier Høydal.
Undersøkelsen er en del av en større rapport
som tar for seg arbeidsinkludering av personer med rusproblemer i Norden.
Rapporten består av undersøkelser i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og
Grønland, og er laget på bestilling fra Nordens Velferdssenter.