Å lage nye vaksiner er en av flere muligheter i kampen mot antibiotikaresistente bakterier. I tillegg må vi både bruke mindre antibiotika og bruke dem smartere.

Motstår «siste skanse»-antibiotika 

En av de bakteriene som vi ennå ikke har vaksiner mot, er Enterococcus faecium. Den er ofte motstandsdyktig mot mange vanlige antibiotika. Blant annet er tåler den type reserveantibiotika, eller «siste-skanse»-antibiotika, som heter vankomycin. 

Pasienter som er innlagt på sykehus, har ofte et dårligere immunforsvar. De er spesielt utsatte for infeksjoner med denne bakterien. 

Dessuten gjør antibiotikaresistens at vi stadig oftere ikke har effektive medisiner lenger for å hjelpe pasientene i kampen mot denne bakterien. 

Enkel å produsere 

Nå har imidlertid forskere fra UiT Norges arktiske universitet og Ludwig Maximillians University i Tyskland funnet ut hvordan de kan lage en enterokokk-vaksine som er relativt enkel å produsere. 

En slik vaksine mot antibiotikaresistente enterokokker vil være et viktig skritt i kampen mot antibiotikaresistens. 

Stikkordet er membranvesikler. Det er små kuler som bakteriene skiller ut fra celleveggen, og de har noen fascinerende egenskaper. De er egentlig miniversjoner av bakteriene som skiller dem ut. De har noen store fordeler som gjør dem til mulige kandidater til en vaksine som kan frigjøres naturlig i kroppen:

Vesiklene inneholder nemlig både immunstimulerende proteiner, DNA og fettstoffer. De er også veldig stabile, og de har ingen smittsomme egenskaper. Dermed kan de heller ikke gjøre oss syke. 

UiT-forskerne har tidligere påvist hvordan vi kan isolere og ta vare på disse vesiklene, og nå har de altså funnet et nytt og viktig bruksområde for dem. 

Kraftig immunboost 

– Vi testet disse vesiklene på kaniner. Det førte til at immunsystemet til kaninene fikk en kraftig boost, sier Theresa Wagner, forsker ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT.

– Det serumet kaninene produserte, testet vi så med stort hell på ulike stammer av enterokokker. Det tok til og med livet av enterokokker som er resistente mot en rekke typer antibiotika, også vankomycinresistente bakterier, forteller hun.

– Enterokokker er veldig tilpasningsdyktige. De blir lett resistente mot nye antibiotika. Derfor er det viktig å finne alternative strategier for å bekjempe disse viktige antibiotikaresistente sykehusbakteriene, sier professor Kristin Hegstad ved Institutt for medisinsk biologi. Hun er medforfatter av den nye studien. 

Referanse: 

Theresa Maria Wagner mfl.: Enterococcal Membrane Vesicles as Vaccine Candidates. International Journal of Molecular Sciences, 2023. Doi.org/10.3390/ijms242216051

Om studien

Studien Enterococcal Membrane Vesicles as Vaccine Candidates er finansiert av Helse Nord og Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens (NORM) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Forskningen ble utført ved UiTs forskningssatsing i kampen mot antibiotikaresistens, CANS - Senter for nye antibakterielle strategier. CANS er finansiert av UiT og Tromsø forskningsstiftelse (TFS).

Dette er membranvesikler

En vesikkel er en liten sekk eller kule som blir dannet fra cellemembraner. Vi finner slike vesikler i alle livsformer, for eksempel hos bakterier. 

Ekstracellulære vesikler er de som finnes utenfor bakteriecellene. De spiller en rolle i kommunikasjonen mellom mikrober, i utveksling av genetisk materiale mellom bakteriene og i hvor sykdomsfremkallende bakteriene er (patogenesitet).

Forskere har tidligere klart å lage vaksine mot meningokokker, som kan gi hjernehinnebetennelse og blodforgiftning (sepsis). Da brukte de membranvesikler fra såkalte gramnegative bakterier, der celleveggene består av to myke membraner. 

Nå har forskerne klart å høste slike vesikler også fra grampositive bakterier, som ikke har to membraner, men én kraftig cellevegg.

Membranvesikler gir oss håp å kunne behandle et bredt spekter med infeksjonssykdommer og multiresistente bakterier. Vesiklene inneholder proteiner som styrker immunforsvaret, de er fulle av bioaktive molekyler som DNA, og de er veldig stabile. Det gir oss muligheten til å utvikle nye vaksiner i kampen mot antibiotikaresistens.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  NAD og aldring: Dette skjer i cellene når vi blir eldre

• 

  8. mars: Derfor fungerer KI dårligere på kvinner

• 

  – Å snakke flere språk forsinker aldringen og holder deg mentalt frisk lenger

• 

  Utdanning gir bedre helse. Også når du blir eldre

• 

  Kan knøttsmå databrikker hindre at oppdrettsfisk får sår?

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER