Vidkun Quisling (t.v.) i samtale med politiker i Albert Hagelin Nasjonal Samling og Reichskommisar Josef Terboven. Henrich Himmler står med ryggen til. (Arkivfoto: NTB scanpix)
Quisling kan ha kjent til jødeutryddelsen, ifølge nyoppdagede dokumenter
I rettssaken mot ham sa Vidkun Quisling at han ikke visste hva som skulle skje med deporterte norske jøder. Et nytt arkivfunn kan slå huller i forklaringen.
Historiker Carl Emil Vogt oppdaget i Nasjonalbiblioteket en rekke avisartikler som personlig ble sendt til Quisling, med dato for når de var mottatt og når de ble sendt tilbake, skriver Aftenposten.
I 1942 kan Quisling ha lest i utenlandske aviser om hvordan naziregimet forfulgte jøder i okkuperte områder under andre verdenskrig. 13. oktober det året trykket Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning en detaljert artikkel om deportasjonen av jøder til Polen. I artikkelen anslås det allerede da at 700 000 jøder ble drept.
Artikkelen ble sendt til Quisling 21. oktober. Der lå den på hans kontor en hel måned, mens alle norske jøder ble pågrepet eller ilagt meldeplikt.
– For langt
Vogt, som er historiker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) skal torsdag presentere funnene under et seminar på som HL-senteret og Nytt Norsk Tidsskrift har invitert til.
Faglig leder Mats Tangestuen for Jødisk Museum i Oslo vil også være til stede. Han sier at funnet av artikkelen ikke er uinteressant, men at Vogt trekker det for langt.
– Da Quisling leste Hugo Valentins kjente artikkel i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning, er det ikke noen grunn til å tro at han stolte på det han leste. Avisen var kjent for sin antinazistiske holdning, og Valentin var selv jøde, påpeker Tangestuen.
Quisling-biograf Hans Fredrik Dahl vil også delta torsdag.
Henrettet
772 jøder ble deportert fra Norge. Kun 34 av dem overlevde. Retten trodde på Quislings forklaring om at han ikke visste noe om jødenes skjebne mens deportasjonen pågikk.
Da lagmannsrettens dom falt, ble han bare dømt for uaktsomt drap på jøder som ble deportert fra Norge.
«Retten antar at tiltalte ikke har vært seg fullt bevisst at jødene ved den aksjon han satte i gang ville utsettes for å miste livet, da en den gang ikke hadde det kjennskap til tyskernes behandling av jødene i gasskamre o.l. som en senere har hatt,» sto det i dommen.
Quisling ble dømt til døden 10. september 1945 og henrettet ved skyting på Akershus festning 24. oktober.
