Kronglete korridorer og forvirrende skilting, utilgjengelig eller uforståelig informasjon, og generelt lite kunnskap om hvordan man snakker med og forholder seg til personer med kognitiv svikt.

Dette er utfordringer det må tas tak i dersom sykehusene skal bli mer demensvennlige.

Kognitiv svikt er en samlebetegnelse på svikt i en rekke funksjoner. Blant dem er hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging.

– Sykehus bør være «vennlige» for alle, også denne gruppen. Og det som er bra for en person med demens, er bra for alle, sier forskningssjef Anne Rita Øksengård i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Men det er flere utfordringer for sykehusene dersom de skal bli demensvennlige. Finnes det rutiner for å kartlegge smerter når pasienten ikke kan si ifra selv? Finnes det rutiner for å snakke med pårørende før utskrivelse? Finnes det rutiner for å følge opp når noen ikke spiser nok? Har pårørende mulighet til å være til stede hele tiden?

Forsker Nina Mickelson Weldingh og kolleger ved Akershus universitetssykehus skal undersøke hvordan sykehusene kan legges til rette for pasienter med kognitiv svikt.

Undersøkelsen er en del av prosjektet Demensvennlig sykehus, finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen og Akershus universitetssykehus.

Les også denne saken fra Nasjonalforeningen for folkehelsen:

Vil du vite om du har Alzheimer flere år før du blir syk?

Hva sier pasienter og pårørende?

Første del av studien går ut på å kartlegge og intervjue pårørende og pasienter ved to sykehusavdelinger om opplevelsen rundt oppholdet på sykehus. Målet er å beskrive forekomsten av kognitiv svikt, teste bruk av screeningverktøy for kognitiv svikt og samle inn erfaringer fra pasienter og pårørende.

Andre del av studien går ut på å utvikle og prøve ut en modell for bedre ivaretakelse av pasientene med en kognitiv svikt.

Forskerne har screenet og testet alle akuttinnlagte pasienter over 75 år på hjerte- lunge for kognitiv svikt. Totalt 160 personer er kartlagt.

– Av pasientene som er i denne gruppen, er det mange som har kognitiv svikt. Rundt 32 prosent, forklarer Weldingh.

Av alle som er blitt screenet og kartlagt, har forskeren intervjuet 30 pårørende og pasienter.

Savner forutsigbarhet

– Det er ikke alltid samsvar mellom den opplevelsen pasienten har, og den de pårørende har, forteller Weldingh.

Hun forteller at noe av det som går igjen, er frustrasjon over mangel på forutsigbarhet.

Det å måtte forholde seg til mange ulike personer kan dessuten skape forvirring.

– Bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient og pårørende, er et klart ønske fra mange av de jeg har snakket med, sier forskeren som nå skal i gang med å analysere svarene fra undersøkelsen.

Dette skal bidra til utarbeidelsen av et tilrettelagt behandlingsforløp for pasienter med kognitiv svikt, som skal testes ut i avdelingene. I første omgang er det to avdelinger som skal teste modellen. Omtrent 100 leger og sykepleiere vil bli involvert.

Nye rutiner, bedre systemer

– En viktig del av jobben fremover er å få avdelingene til å være positive til å endre rutiner og holdninger.

Nye rutiner og bedre systemer og samarbeid vil forhåpentligvis gjøre opplevelsene for pasient og pårørende bedre. Videre må det være en modell som sykepleiere og leger opplever som effektiv i sin daglige praksis, sier forskeren.

– Målet er å utvikle en modell for bedre organisering og oppfølging av pasienter med kognitiv svikt og risiko for akutt forvirring, øke oppmerksomheten og kunnskapen om denne pasientgruppen, for derigjennom å bidra til mer demensvennlige sykehus.