Å miste en mor eller far kan være svært
traumatisk for barn og unge. Særlig ved brå dødsårsaker som ulykker, drap eller
selvmord.
Det samme kan det å miste en mor og far på grunn av narkotikadødsfall. Men samfunnet ser ikke på et slikt dødsfall på samme måten som for annen brå død.
Mange etterlatte får derfor ikke hjelp.
Det har Tina fått kjenne på kroppen. Hun var ti år gammel da hun mistet pappaen sin i en overdose heroin. For fire år siden døde også moren av narkotika.
– Som etterlatt av narkotikarelaterte dødsfall føler man seg stigmatisert, ensom og forvirret. Det er ikke lett å være alene i et system som ikke har plass eller kompetanse til deg og din sorg, sier hun.
I prosjektet ser forskerne på hvilke konsekvenser
og belastninger narkotikadødsfall har for nære etterlatte. De ser på hvordan de mestrer
hverdagen og hvilken støtte de får fra hjelpeapparatet.
– Det er viktig at barn får god støtte og oppfølging etter dødsfall i familien, sier forsker Øyvind Kalsås.(Foto: HVL)
Snart publiseres resultater i det vitenskapelige tidsskriftet Nordic studies on
alcohol and drugs. For første gang er alle de spurte i
prosjektet med: 255 etterlatte.
– Resultatene viser at de fleste
rapporterer behov for profesjonell hjelp etter et slikt dødsfall. Bare om
lag halvparten fikk oppfølging. Rundt halvparten av disse igjen var fornøyd med
hjelpen de fikk, sier forsker Øyvind Reehorst Kalsås.
Barne- og familieperspektivet må
styrkes
Et funn som skiller seg klart ut i studien, er at langt færre barn enn voksne fikk hjelp.
Bare 26 prosent av dem som hadde
barn i familien, rapporterte at barna hadde fått oppfølging i etterkant av
dødsfallet. Under en tredjedel var fornøyd med hjelpen de hadde fått til dem. Familiemedlemmer etterlyser bedre hjelp til barna.
– Barn som har mistet et nært
familiemedlem på grunn av narkotika, synes i mange tilfeller å ikke ha fått
nødvendig hjelp. En av grunnene til det kan være at det fram til ganske nylig
har vært lite fokus på barn som pårørende og etterlatte, sier Kalsås.
Først i 2010 kom en ny lov som skulle
sikre at helsetjenesten anerkjenner og ivaretar barn som pårørende og deres
behov for informasjon og oppfølging.
I 2017 ble loven utvidet til å også omfatte
barn som etterlatte.
Forskjellen mellom å være pårørende og etterlatt er at du er definert som pårørende når den du er
pårørende til, er i live. Etterlatt er du når personen er død.
Spesielt traumatiserende for barn
Annonse
Når en forelder
eller søsken dør medfører det en krise for familien. I Pårørendeveilederen til
Helsedirektoratet står det at helsepersonell skal bidra til å ivareta mindreårige
barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken.
– Det kan virke som om barne- og familieperspektiv har vært fraværende i
oppfølgingen av etterlatte etter narkotikadød. Vi vet at brå død kan være
spesielt traumatiserende for barn. Det er viktig at disse får god støtte og
oppfølging, sier Kalsås.
Forskernes klare anbefaling er derfor at barne- og familieperspektiv
styrkes i helse- og sosialtjenestenes oppfølging av denne typen dødsfall.
Alene med vanskelige følelser
Dette er noe Tina kan kjenne seg igjen i.
Hun var bare ti år da faren hennes døde. Hun følte seg alene med de
vanskelige følelsene.
– Å miste noen til narkotikarelaterte
dødsfall kan være kjempetraumatiserende. Jeg opplevde at mange av de voksne som
var i livet mitt, ikke turte å spørre de vanskelige spørsmålene. De turte heller ikke å stå i de
vanskelige tankene eller følelsene jeg hadde, sier hun.
Hun forteller videre at når man er barn, er det ikke
enkelt å forstå at rusavhengighet er en sykdom.
– Det var ikke lett å forstå
hvorfor jeg aldri fikk se pappa når jeg ville, hvorfor jeg besøkte han på
forskjellige steder og hvorfor han ikke var seg selv.
Men hun hadde en pappa
som hun elsket over alt på jord. Hun visste ikke om noen annen livsstil.
En historie som ikke passet inn
– Det
er tungt å være pårørende til en som er avhengig. Men det er også veldig tungt
å sørge alene, sier hun.
Det eneste tilbud hun fikk, var en
lavterskel sorggruppe over tre ganger i regi av barnevernet. Der opplevde hun
at hennes historie ikke passet inn.
Annonse
– Jeg var den eneste som hadde
en forelder som døde av narkotika. Jeg følte meg veldig utenfor. Jeg visste egentlig ikke helt hva narkotika var. Men det andre
barna skjønte det hvert fall ikke.
Så sorgen til Tina fikk ikke ta like mye plass da
det var vanskelig for henne selv, for de andre deltakerne, men også for terapeuten å snakke om.
Etter gruppen var ferdig, fikk hun ikke mer oppfølgning eller tilbud om hjelp.
Få fikk hjelp fra kriseteam
Den nye studien viser
at de fleste etterlatte som fikk hjelp, fikk hjelp fra psykolog eller psykiater.
Svært få ble fulgt opp av kriseteam. Det var også denne typen hjelp flest
savnet.
Tidligere studier fra prosjektet har også vist at det er mange som står uten støtte og hjelp. Særlig i tidlig fase etter dødsfallet.
– Det kan være flere grunner til
at hjelpen uteblir i denne fasen. En grunn kan være at helsepersonell ikke ser
på denne typen dødsfall som brå og uventet. Derfor tilbyr de ikke krisehjelp,
sier Kalsås.
En annen grunn kan ifølge forskeren være at etterlatte
etter narkotikadødsfall er en gruppe som ikke nevnes i Helsedirektoratet sin
veileder for psykososial oppfølging.
Denne gruppen går derfor i større grad
enn andre under radaren i kommunene. Det er noe en annen studie i
forskningsprosjektet tyder på.
Forlenget sorg
I tillegg til at de fleste deltakerne i
studien rapporterte om behov for profesjonell hjelp, viste resultatene også at gjennomsnittsskåren
på symptomer på forlenget sorg var høy.
Forlenget sorg handler om sterk lengsel og opptatthet
av den døde i lang tid etter dødsfallet, ofte over år. Det følges ofte av
intens følelsesmessig smerte eller nummenhet, bitterhet, identitets- og
rolleforvirring. Videre kan den som sørger ha vansker med sosiale forhold og evnen til å gå videre i
livet.
Mange sliter med å akseptere tapet og unngår ting
som minner om avdøde.
Annonse
En lite anerkjent sorg
At mange opplever forlenget sorg,
sammenfaller med funn fra tidligere studier fra prosjektet. Disse har vist at narkotikarelaterte
dødsfall er stigmatisert i samfunnet. Sorgen som de etterlatte opplever, er
lite anerkjent. Dette stigmaet smitter over på de etterlatte. Mange føler
skyld og skam.
– I tillegg viser en av våre nylig
publiserte studier at den sosiale helsen til mange etterlatte var sterkt
nedsatt. Mange hadde trukket seg bort
fra andre mennesker og deltok lite i sosialt liv. Det henger trolig sammen
med stigma og skam, sier Kalsås.
Han mener dette er alvorlig. Det betyr at mange av de
etterlatte har få mennesker å dele sine erfaringer med. De er ganske alene med
de vanskelige følelsene. Dette kompliserer etter all sannsynlighet sorgen
ytterligere.
Vi må huske barna
Som pårørende til en som er avhengig av
narkotika, følger det også med mye frykt. En får aldri slappet helt av. En
er redd for at noe skal skje med den en har kjær.
Når beskjed om dødsfallet
kommer, kan mange derfor kjenne på en lettelse i tillegg til sjokk og sorg.
For Tina var det nettopp det som skjedde
etter at hun mistet moren sin for fire år siden. Det førte til at sorgen ble
mer komplisert.
– Opp i all sorg, redsel og
frykt fikk jeg plutselig puste. Det var ingen som hadde fortalt meg at dette
var en naturlig reaksjon, så jeg endte med å knekke enda mer. Jeg trodde jeg
ikke var glad i mamma og at jeg «liksom var glad for at hun døde», sier hun.
Hun forteller at dersom noen hadde tatt seg tid til å snakke med henne og forklart at det er naturlig med både sorg
og lettelse, sett at hun trengte hjelp eller bare lyttet til henne, kunne det ha
blitt en helt annen situasjon.
Dette førte til en komplisert sorgprosess som
hun mener hun kanskje ikke er ferdig med den dag i dag.
Tina håper at det blir mer fokus på barn
som etterlatte og deres behov. Slik kan de som opplever det samme som henne, få bedre hjelp.
– Min historie er dessverre ikke
unik. Min historie er heller ikke den verste. Mange barn, unge og voksne
opplever dette hvert år. Det å være alene i et system med en historie som ikke
passer inn, er ikke lett. Vi må særlig huske på barna, sier hun.
Annonse
Referanser:
Øyvind R. Kalsås mfl.: Needs for help and received help for those
bereaved by a drug-related death: a cross-sectional study. Nordic Studies on
Alcohol and Drugs. (artikkelen er under trykking).
