Forskeren ønsker at de nye resultatene skal brukes direkte i demensomsorgen.
Forskeren ønsker at de nye resultatene skal brukes direkte i demensomsorgen.

Personer med demens kan lære nye ting

De som har demens, trenger ikke bare å være passive mottakere av omsorg, viser en svensk doktoravhandling.

Personer med demens har fortsatt evne til å lære nye ting, til tross for sykdommen, ifølge en ny doktoravhandling fra Linköpings universitet i Sverige.

Resultatene motbeviser den generelle oppfatningen om at personer med demens bare er passive mottakere av omsorg, ifølge mannen bak studien, Elias Ingebrand. 

Svenske Expertsvar er blant mediene som omtaler studien. 

Tok i bruk nettbrett

Studien gikk ut på at ti personer med demens skulle prøve å bruke nettbrett for første gang. Åtte av deltakerne bodde i spesialiserte boliger. 

De kunne få hjelp underveis, men den eneste instruksen de fikk, var at de skulle bruke nettbrettet slik de ønsket. 

Det viste seg at nettbrettet raskt ble populært hos de ti deltakerne. 

Ble overrasket

- Jeg ble ganske overrasket. Jeg trodde at nettbrettet bare skulle ligge der og at de skulle snakke om noe annet, men de var fokusert og rettet oppmerksomheten sin mot nettbrettet, sier forskeren i en kommentar på universitetets nettside.

Eksperimentet varte i fire til seks uker, og deltakerne lærte seg gradvis å bruke nettbrettet på egen hånd. 

Ingebrand forklarer det med at kroppen husker bevegelsene som kreves for å bruke nettbrettet, selv om de ikke lenger har evnen til å fortelle det videre på grunn av sykdommen. 

Hva er demens?

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer, hvor Alzheimers er den vanligste typen . På et tidlig stadium av demenssykdommen kan det være vanskelig for pårørende å forstå at personen har demens.

Pårørende kan gjerne reagere på at personen har:

  • endret oppførsel
  • sviktende korttidshukommelse
  • svikt i dømmekraft
  • vansker med kommunikasjon
  • problemer med å mestre dagliglivets gjøremål

(Kilde: Helsenorge)

Satt rolig og fokusert

Ingebrand understreker at det er viktig å vekke personens interesse under læringen. 

En av kvinnene i studien brukte nettbrettet til å sjekke konkurranseresultater, mens en mann klarte å finne frem til samme program på SVT Play gjentatte ganger. Denne mannen pleide å være aggressiv og rastløs, men personalet ved eldreboligen så nå en mann som satt rolig og fokusert over tid, ifølge forskeren. 

Forskeren var overrasket over at personer med demens kunne lære seg å bruke nettbrettet på helt egen hånd. 

Tidligere studier har også konkludert med at personer med demens har evnen til å lære nye ting. Dette har da dreid seg om å huske nonsens-ord, som er ord uten innhold, eller navn på ukjente ansikter, ifølge Ingebrand. 

Gjennom sin doktoravhandling mener Ingebrand at han nå har vist at personer med demens kan lære, også uten spesifikke instruksjoner. 

Ikke behandles som barn 

Nå ønsker han at resultatene skal brukes direkte i demensomsorgen. 

- Avhandlingen påvirker synet på personer med demens. Man skal ikke behandle dem som barn, men som personer som fortsatt har vilje og drivkraft. På sikt handler det om muligheten for å delta på meningsfulle aktiviteter basert på personens egne interesser og ønsker, sier han. 

Likevel understreker Ingebrand at dette vil bli en utfordring for personalet på eldreboligene, da det sjelden er tid til å sitte ned med én person over lengre tid. 

Lærer av hverandre 

Ingebrand mener at deltakerne klarte å lære seg nettbrettet uten hjelp av personalet eller pårørende fordi de samarbeidet og lærte av hverandre. 

Så langt Ingebrand vet, har ingen tidligere studert samarbeid mellom personer med demens.

Han mener at å utnytte muligheten til å la personer med demens gjøre ting i samarbeid kan være en løsning, ettersom helsepersonell ikke har kapasitet til å tilpasse aktiviteter til hver og en av beboerne. 

Selv om denne studien handler om nettbrett, tror Ingebrand at resultatene kan overføres til andre former for læring.

Tidligere studier har vist at demente blir mindre deprimerte og angstfulle dersom de hører musikk som de kjente fra barndom, ungdom og livet før sykdommen rammet dem.

I fjor kom NRK-programmet «Demenskoret», som tok publikum med storm. Serien følger et kor hvor alle deltakerne har demens, fram mot en konsert på Chat Noir. Målet med serien var å vise den positive effekten musikk har på personer med demens. Deltakerne i koret lærte seg sanger utenat og høstet jubel og applaus under konserten. Siden den gang har flere kommuner og byer startet egne demenskor. 

Referanse: 

E. Ingebrand, Dementia and learning: The use of tablet computers in joint activities,  Linköpings universitet, mai 2023. 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS