Personer med demens sitter mindre stille, er mer sosialt og fysisk aktive og er i bedre humør på gården enn på dagsenter.

Rundt frokostbordet på Stene Gård sitter latteren løst og praten går. Som når en god, gammel vennegjeng møtes er det ikke et stille sekund i løpet av den timen det tar å spise en god frokost.

– Frokosten er den mest livlige tida på dagen, forteller Mona Skogen. På gården sin i Onsøy tar Skogen imot personer med demens fem dager i uka som en del av tilbudet demensomsorg på gård, som hun driver i samarbeid med Fredrikstad kommune.

Bedre humør

I en studie som sammenligner ulike dagaktivitetstilbud for personer med demens fant forskerne at brukerne er i godt humør over halvparten av tiden de tilbringer på gården.

På ordinære dagsenter observerte de brukerne i godt humør 34 prosent av tiden. Studien er en del av et omfattende forskningsprosjekt om dagaktivitetstilbud for personer med demens.

På gården er brukerne også mer sosialt og fysisk aktive enn på ordinære dagtilbud. Brukerne er i sosial aktivitet i over 80 prosent av tiden de tilbringer på gården, mot litt over halvparten av tiden på dagsenter. De sitter også langt mindre stille.

FAKTA OM DEMENSOMSORG PÅ GÅRD

• Demensomsorg på gård er et dagaktivitetstilbud på gård for personer med demens
• I dag har rundt 40 norske gårder tilbudet, som først ble etablert i 2000
• Innen 2020 skal alle norske kommuner tilby dagtilbud til folk med demens
• Dagtilbud er ikke standardisert i form og innhold, men skal være et sted for aktivitet og sosialt fellesskap, i tillegg til å gi avlastning for pårørende.
• Studien er en del av forskningsprosjektet Demensomsorg på gård.
• Prosjektet er et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (Aldring og helse), Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Institutt for rural- og regionalforskning (Ruralis).
  

Kartlegger aktiviteter

Mens kaviar, skinke, ost og syltetøy går på kryss og tvers over bordet flyter praten over til et minne om tomatplanten som vokste seg stor på gården sist sommer. Det var den største og fineste tomatplanten noen hadde sett, og de spiste og spiste.

– Her er det mange som sliter med husken, men akkurat den tomatplanta er det ingen som glemmer, sier Skogen.

Tre av de seks brukerne rundt frokostbordet er med i studien hvor forskerne har kartlagt aktivitetene på ti dagtilbud på gård og sju ordinære. Forskerne har sett på aktiviteter, fysisk miljø, sosialt samspill og brukernes humør. Formålet har vært å utforske kvaliteten på dagaktivitetstilbudene.

Går alltid tur ute

På ordinære dagtilbud er det stoltrim og dans innendørs som er de mest brukte aktivitetene, i tillegg til spill, quiz, høytlesning og håndarbeid. På gården foregår mye av aktiviteten utendørs med ulike typer gårdsarbeid, samvær med dyr og turer i naturen.

Men det er ikke typiske gårdsaktiviteter som venter gruppa på Stene gård i dag. En gang i året drar de på en årlig dagsutflukt til Risholmen, en øy i skjærgården utenfor Fredrikstad. Med hjelp av Norges landbrukshøgskole, i dag NMBU, anla filantropen Heddy Astrup de første plantefeltene på øya rundt 1950. Det som startet som noen få vekster, har nå blitt tusen rododendron som alle er i full blomst denne varme vårdagen i slutten av mai.

For å være bruker av tilbudet på gården, må folk være i stand til å gå tre kilometer. I løpet av dagen er det alltid en gåtur, ofte med utgangspunkt i gårdstunet, og noen ganger utflukter i nærområdet.

– Vi har også hatt noen utflukter til byen, men da har det blitt for mye stress. Der er det for mye å forholde seg til, erkjenner Skogen.

Men det å gå tur i naturen gir derimot mulighet til å få rensa hodet. Ifølge Lina Ellingsen-Dalskau, en av forskerne i prosjektet, er det vel dokumentert at turer i naturen bidrar til mindre stress.

– Noe av den største forskjellen mellom gården og andre dagaktivitetstilbud er at brukerne tilbringer mer enn halvparten av tiden ute, sier NMBU-forskeren.

Mye aktivitet, men også hvile

I det daglige er lett gårdsarbeid, turer, samvær med dyr, og opplevelser i naturen en del av tilbudet på gården.

– I begynnelsen trodde jeg at vi skulle drive mer med gårdsarbeid. Men jeg oppdaga fort at det ikke skal være for mye jobb. Vi må ha god tid til å hvile. Og det beste er om brukerne får gjøre ting som de mestrer, forteller Skogen.

På Stene hender det også at brukerne setter seg i sofaen med en halvtimes episode med Fleksnes. Da er det bred enighet om at de eldste episodene, de som er i svarthvitt, som er best.

Personlig tilrettelegging

Skogen er bonde, men har også bakgrunn som møbeltapetserer. Det har vist seg å være midt i blinken for Lilian Johansen som i utgangspunktet mente at hun ikke hadde behov for noe tilbud. Men da hun fikk muligheten til å lære om møbeltapetsering i verkstedet på gården skiftet hun mening. Nå snakker Johansen om gården som sitt andre hjem.

– Nesten alle brukerne som er her i dag ville egentlig ikke være her, forteller Skogen.

– Ingen følte behov for et slikt tilbud, men i dag sier samtlige at de er veldig glad for å delta, og blir værende i mange år. Nøkkelen, mener hun, er å finne aktiviteter som passer hver enkelt bruker.

I en relatert studie har forskerne intervjuet sju gårdbrukere som tilbyr demensomsorg. Erfaringene som går igjen er at gårdbruker bruker mye tid på å finne aktiviteter som passer den enkeltes funksjonsnivå, men også interesser og preferanser. De jobber også veldig bevisst med det sosiale samspillet for å legge til rette for et godt samhold og god stemning i gruppa.

– Vi ser at det er viktig med varierte aktiviteter som passer for forskjellige personer. Samtidig skal ikke gårdstilbudene overta for de ordinære, men kan være et viktig komplementerende tilbud med et litt annet innhold for dem som trenger det, forklarer Ellingsen-Dalskau.

Noen blir sittende hjemme

Rundt én av fem personer med demens har i dag tilgang til dagtilbud. De fleste ønsker selv å bo hjemme, og har samtidig behov for offentlige tjenester, inkludert dagtjenester.

En nyere norsk studie viser at personer som har brukt dagtjenester rapporterer bedre livskvalitet enn de som ikke gjør det.

Innen 2020 skal alle norske kommuner tilby dagtilbud til folk med demens. Men det vil likevel ikke være plasser til alle.

– Det er klart at disse tilbudene er ren utgift for kommunene. Det er billigere om de bare blir sittende hjemme. Men hvilket samfunn vil vi egentlig være? spør NMBU-forskeren.

Det er personer med de mest ressurssterke pårørende, altså med høy utdanning og god økonomi, som oftest tar i bruk tilbudene.

– I den nye folkehelsemeldingen som ble lagt fram i april fremheves livskvalitet hele livet. Det er ikke mindre viktig når man blir gammel, og heller ikke når folk får påvist demens.

Studiene på Demensomsorg på gård er foreløpig ikke publisert, men sendt inn til review i vitenskapelige tidsskrifter.

Referanse til tidligere artikkel om kartlegging av tilbudene:

Tanja Louise Ibsen, Siren Eriksen & Grete Grindal Patil: "Farm-based day care in Norway – a complementary service for people with dementia", Journal of Multidisciplinary Healthcare, 27. juli 2018.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NMBU?

Gamle katter trenger mer kos

Hun får oss til å elske insektene

Avfall blir gull verdt takket være enzymer