Hele 66 prosent av forskerne i Norge har foreldre med høyere utdanning. Det viser  Statistisk sentralbyrås nye statistikk.

I befolkningen generelt har bare 32 prosent det samme.

Det er altså dobbelt så vanlig blant forskere å ha høyt utdannede foreldre som det er for andre i den norske befolkningen.

– Dataene viser at det ikke er hvem som helst som blir forsker i Norge, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen i SSB i en pressemelding.

Blant de yngste forskerne i Norge er andelen med høyt utdannede foreldre på hele 82 prosent.

Også blant studentene

Også blant studentene ved universiteter og høyskoler er det nå mange som har høyt utdannede foreldre. 

I alt 60 prosent av studentene har dette, mot altså 32 prosent i befolkningen generelt.

Disse tallene kan speile at Norge er et samfunn med mindre sosial mobilitet mellom samfunnsgruppene enn vi kanskje hadde tenkt oss.

Særlig vanlig blant dem som rekrutterer

Aller høyest andel personer med bakgrunn fra akademikerhjem finner SSB litt oppsiktvekkende hos folk som er ansatt for å rekruttere nye studenter til universiteter og høyskoler.

Blant det som kalles rekrutteringspersonale ved universitetene og høyskolene, så er det hele tre av fire som selv har foreldre med høyere utdanning.

Her er altså andelen enda høyere enn blant forskerne.

Bare 4 prosent med grunnskole

Så få som 4 prosent av norske forskere har nå foreldre som kun tok grunnskolen. 

I alt 30 prosent har foreldre med videregående skole som høyeste utdanning.

Blant professorene ved universiteter og høyskoler stiller det seg litt annerledes. I den gruppen er foreldre med bare videregående utdanning det aller vanligste. 

Dette speiler trolig mest at professorer gjerne er godt voksne og eldre personer. De vokste opp i en tid da utdanningsnivået generelt var lavere enn i dag.

SSB gjør oppmerksom på at tallene som oppgis her, ikke omfatter den store andelen forskere med utenlandsk bakgrunn i Norge. For disse mangler byrået opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå.

Minst vanlig i Bodø

Høyest utdanningsnivå for foreldrene finner SSB hos forskerne ved universitetssykehusene og ved Universitetet i Oslo. Begge steder har 76 prosent av forskerne foreldre med høyere utdanning.

Mulighetene for sosial mobilitet kan dermed være større andre steder i landet enn i Oslo. 

Ved Nord universitet i Bodø er det bare 51 prosent av forskerne som har foreldre med høyere utdanning. Ved Universitetet i Stavanger er det 55 prosent som har det samme.

SSB finner ingen forskjeller mellom kjønnene. 

Når byrået ser på fagområder, så finner de at forskere innenfor medisin og helsefag er de som oftest har foreldre med høyere utdanning.

Kilde:

SSB: «Skjev rekruttering til akademia», artikkel publisert 21. mars 2024.