Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Uganda har en ung befolkning. Over 20 millioner, omtrent halvparten av befolkningen, er under 18 år. Nesten hvert fjerde barn har psykiske lidelser.
– I visse miljøer i Uganda er det ikke mye kunnskap om psykisk helse. Det er også en del negative holdninger rundt psykisk uhelse. Folk som har psykiske problemer, kan bli stemplet som forhekset eller onde, forteller forsker Nora Braathu.
Bidrar til å løse globale helseproblemer
Hun jobber på et forskningsprosjekt som skal styrke kunnskapen om psykisk helse blant lærere på barneskoler i Uganda. Prosjektet er et av Norges bidrag for å løse globale helseutfordringer.
– Ved å øke kunnskapen og redusere eksisterende stigma rundt psykisk helse kan barn få raskere og bedre hjelp på skolen eller fra helsesystemet.
Stigma betyr blant annet at man gir en person et stempel som mindreverdig.
Regjeringen i Uganda har omtalt barns psykiske helse som en alvorlig utfordring for folkehelsen. De har hatt spesielt fokus på barns psykiske helse de siste årene.
Bruker WHO sitt program for mental helse
Det er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som leder forskningsprosjektet. Det skal gå frem til 2026. I prosjektet skal forskere fra både Uganda og Norge i samarbeid tilpasse og innføre tiltak for å øke kunnskapen om psykisk helse i skolen.
Braathu forteller at formålet med programmet er å øke kunnskapen om psykisk helse blant lærere. Videre skal de bygge kapasiteten på skolene slik at de kan tilby psykososial støtte til barna.
Det er også et mål at lærere skal kunne identifisere de barna som har psykiske helseproblemer og henvise dem til hjelpeapparatet dersom det ikke kan håndteres på skolen.
Vil bedre forståelsen av psykisk helse i Uganda
Forskerne undersøker også stigma rundt psykisk helse. Spesifikt skal de se på stigma som barnas omsorgsgivere og lærere muligens har. Det kan påvirke hvordan barn som sliter, blir møtt.
– Barn er helt avhengig av oppfølgingen fra omsorgsgiver. Omsorgsgivers holdning til psykisk helse kan derfor påvirke om barna blir identifisert, støttet og om de får behandling. Lærere har også en stor rolle i barnets liv. Deres holdninger vil også påvirke barnet, sier Braathu.
Resultater fra Braathus forskning viser en sammenheng mellom høyere kunnskap om psykisk helse og lavere stigma. Hun antyder at kunnskap er en viktig faktor for å redusere stigma. Mer kunnskap kan dermed øke antallet som søker støtte for psykiske helseproblemer.
Helhetlig tilnærming til barns psykiske helse
Forskerne legger stor vekt på å involvere relevante aktører innen utdanning, helse og øvrig tjenesteapparat som jobber med barn og unge. Det inkluderer byråkrater, lærere, helsepersonell, politi, religiøse ledere og lokale politiske ledere.
Annonse
– Målet er å styrke kvaliteten på omsorgen for barn på skolen. Samtidig skal det bidra til at flere barn kan få hjelp med psykiske helseproblemer. Vi håper å få til det gjennom å øke kunnskap om mental helse i skolesystemet og å utvikle og innlemme systemer for samarbeid mellom skole- og helsesektoren. Vi vet at en helhetlig tilnærming er viktig for å få til endring som varer over tid, sier Braathu.
Ansatte ved 18 barneskoler får opplæring i programmet. Ansatte i helsevesenet vil også få opplæring i det opprinnelige programmet fra WHO.
Nora Braathu holder kurs om selvmord og selvskading for helsepersonell i Mbale i Uganda.(Foto: NKVTS)
Arbeider for å endre holdninger i skolen
Braathu har i flere runder deltatt aktivt i feltarbeid i Uganda. Ved siden av å undersøke effekten av tiltaket retter hun også oppmerksomhet mot eksisterende holdninger til psykisk helse og bruk av vold som disiplin.
– I løpet av prosjektperioden har jeg fått være med på feltarbeid i Uganda. Der har jeg bidratt til datainnsamling, deltatt på møter med lokale interessenter og vært aktiv i opplæringen av helsepersonell og lærere.
Hun mener at den direkte involveringen bidrar til at de får tatt hensyn til både kulturen og situasjonen når de skal innføre tiltaket. I tillegg sikrer det en forankring av forskningsarbeidet.
– Hittil har vi fått svært gode tilbakemeldinger fra de som har fått opplæring. Når man er med i et internasjonalt implementeringsprosjekt, tar ting ofte litt lengre tid enn man forventer. Siden vi samler data over en periode på 18 måneder, blir det jo en stund til vi kan analysere effekten. Det betyr mye å allerede nå få så gode tilbakemeldinger fra lærere og helsepersonell, sier Braathu.
