Store deler av det gamle Nubia ble gradvis slukt da Aswan-demningene ble oppført på 1900-tallet. Demningene stod ferdig rundt 1970. 

Vannet dekket nå store landområder der sivilisasjonen har blomstret gjennom mange tusen år. Den menneskeskapte, 450 kilometer lange Nassersjøen bredte seg oppover Nildalen.

I en ny studie har arkeolog og forskningssjef Henriette Hafsaas på Høgskulen i Volda undersøkt hva som ble funnet på flere gravplasser før demningene ble bygget. Gravplassene ligger i et område sør for Aswan. Det regnes som en del av Nubia, som er en region i Sudan og Egypt.

Enorm redningsaksjon

For mer enn 5.000 år siden bodde to ulike grupper i hvert sitt område langs Nilen. 

I dagens Egypt levde naqadafolket. I det som i dag er kjent som regionen Nubia i Sudan, litt lenger sør, levde A-gruppefolket.

Arkeologer visste før demningene ble påbegynt at sporene etter de gamle sivilisasjonene stod i fare. Nubia-aksjonen til UNESCO på 1960-tallet var et enormt arbeid for å redde det viktigste. Norske arkeologer bidro i nødutgravningene. 

Den amerikanske arkeologen George Andrew Reisner stod i spissen for utgravningene i begynnelsen av demningsbyggingen for 115 år siden. Da Reisner begynte arbeidet sitt, ante ingen hva de kunne komme til å finne. Nubias forhistorie hadde ikke vært utforsket tidligere, ifølge Hafsaas.

Pil og bue mot steinkølle

Nå har hun tatt frem igjen mye av dokumentasjonen fra utgravningene. I en ny vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Dotawo: A Journal of Nubian Studies går hun nærmere inn på de brutale konfliktene mellom folk i området. 

Allerede under utgravningene på tidlig 1900-tall så anatomieksperter at mange av hodeskallene i gravene var knust. 

– Det må ha vært nærkamp. Noen har blitt slått med steinkøller, en har blitt nærmest henrettet og stukket i nakken med et bronsevåpen, sier Hafsaas.

En ting går igjen i gravene der det er funnet steinkøller, forteller hun. De var i hovedsak unge menn. 

– Der er vanligste dødsårsak stort sett vold, sier Hafsaas.

Knuste hodeskaller i kombinasjon med steinkøller fikk Hafsaas til å tenke på oppfatningen av de egyptiske faraoene som brutale. Som en symbolsk handling kan de ha knust hodet på fiendene sine for å umenneskeliggjøre dem. 

To kulturer på samme gravplass

Hafsaas har også sett på nyere utgravd materiale fra området. 

Her mener Hafsaas at hun finner bevis for krig mellom gruppene. 

Unge menn fra naqada-kulturen er gravlagt med våpen på en gravplass som først må ha tilhørt de umiddelbare forfedrene til A-gruppefolket, forklarer Hafsaas i artikkelen. 

Funnene hennes tyder også på at A-gruppefolket har trukket sørover i landet samtidig som at naqada-folket gikk inn i området deres. 

Naqadafolkene var etter alt å dømme brutale i krigføringen sin, ifølge Hafsaas. 

Ble kalt «Buens land»

Hafsaas tror det var betydelig flere krigere blant naqadafolket enn hos A-gruppefolket. Likevel må naqada-krigerne ha møtt motstand ettersom de tilsynelatende har blitt funnet på de samme gravplassene. 

– Sannsynligvis har de blitt tatt ut av A-gruppefolket. De er kjent for ferdighetene sine med pil og bue, sier Hafsaas. 

– Bueskyting er en god måte å forsvare seg på hvis man er underlegne i antall. Man kan angripe fra avstand, forklarer hun. 

Derfor kobler hun disse naqada-gravene til konflikten, selv om det ikke ble funnet skader på skjelettene deres. 

Tilegnet seg landområdet på et dypere vis?

– Hvorfor har man gravlagt sine egne på samme gravplass som fienden?

 – Jeg tror naqadafolket gravla sine døde på gravplassene til A-gruppefolket for å tilegne seg landet deres på et dypere og mer kulturelt sett enn bare å okkupere landet, svarer Hafsaas.

Ved å ta over gravplassene, gjorde de A-gruppefolket og historien deres usynlig i landskapet. 

– Litt forutinntatt

Arkeologen Reisner var litt forutinntatt, ifølge Hafsaas.

– Når gjenstandene så mer primitive ut, trodde han det var laget av folk fra sør. Var det mer komplekst, måtte det være fra nord, sier Hafsaas. 

– Han var en fantastisk arkeolog, men han var overhodet ikke fremoverlent i sosiale spørsmål, konstaterte konservatoren Denise Doxey til The World i 2019. 

– Det passet tilfeldigvis godt sammen med egypternes bilde av nubierne, og det gjorde at de mistolket gravfeltet fullstendig, sa Doxey.

Det positive, sier Hafsaas, er at Reisner dokumenterte alt han fant og alt han gjorde svært grundig til å være på denne tiden. Så selv om hans tolkninger av funnene med dagens øyne ikke var særlig gode, finnes råmaterialet der til bruk for andre forskere som kan tolke dem på nytt. 

Studerte fysiske trekk på skjelettene

I tillegg til liten forståelse for kulturen i utgangspunktet, hadde Reisner og kollegene noen metoder som arkeologer i dag ikke ville brukt på samme måte. 

Prosjektlederen hadde nemlig med seg anatomister til å studere fysiske trekk ved skjelettene. De målte hodeskallene og brukte dem i arkeologiske tolkninger. 

Det fantes likevel en positiv side ved de grundige skjelettundersøkelsene. 

– De dokumenterte alle slags former for beinbrudd og en del sykdommer som kunne vises på skjelettene, sier Hafsaas. 

– Kuttet i nakken

Det første eksemplet på en person som var blitt kuttet i ryggsøylen i nakken, fant Reisner for 100 år siden. 

Mer nylig er det funnet flere tilfeller på en gravplass fra samme periode i Hierakonpolis i dagens Egypt.

Der fant arkeologene ut at om lag 10 prosent av helt vanlige mennesker ble drept av kutt i nakken.

Noen ganger var hodet i graven. Andre ganger manglet det helt. Det gjaldt både menn og kvinner. 

– Er det gravrøvere, eller har det vært brukt som avskrekkelse i krigen? undrer Hafsaas. 

Hun mener det ikke er utenkelig at gravrøvere har vært interessert i hodeskaller. Samtidig tenker hun på egypternes brutalitet. 

Importvarer

– Den gravplassen jeg mener tilhørte naqadafolk fra Egypt, kan det være at noen ser geografisk på og tenker at folkene må ha vært fra dagens Nubia, sier Hafsaas. 

Hafsaas og andre arkeologer har undersøkt gjenstander i gravene for å avgjøre etnisitet. 

Slik som steinkøllene og paletter laget av en grønnaktig siltstein. Disse var typiske for egypterne å ha med seg. Egypterne brukte dem til å male mineraler som de brukte til sminke, forklarer Hafsaas. 

Men man vet ikke sikkert hvor mye handel det var mellom de ulike kulturene i området. Hafsaas har tatt høyde for det og forteller at gravene til A-gruppekulturen har inneholdt en del importvarer fra dagens Egypt lenger nord. 

Hun har også sett på ulike praksiser rundt gravlegging og livsstil hos de to folkene.

Mener egyptere og nubiere hadde grundig kjennskap til hverandre

Arkeologen Bruce R. Williams har i boken «Before the Pyramids» fra 2011 skrevet om forholdet mellom Egypt og Nubia i samme tidsperiode. 

Han skriver at kontakten mellom egypterne og folkene som levde i det nordlige Nubia, var stor.  

Han gir eksempler på funn av noen graver på et område som heter Khor Bahan som har tilhørt svært velstående personer. 

Keramikken og gjenstandene var tydelig fra naqadakulturen. Derimot vitnet gravskikken om at dette var personer fra en annen, tredje kultur i Sudan fra samme tidsperiode, mener Williams. 

I sin nye forskning argumenterer Hafsaas på sin side for at gravene med mange naqada-gjenstander tilhører naqada-krigere fra Egypt. Hun mener også at graver uten naqada-gjenstander og med annen gravskikk tilhører forfedrene til A-gruppefolkene.

«Det store antallet egyptiske gjenstander på Khor Bahan indikerer at det allerede var nok økonomisk potensial i Nubia til å resultere i stor handel», skriver Williams. 

Han mener egypterne og nubierne må ha hatt grundig kjennskap til hverandre.

_______________________

Artikkelen ble oppdatert 3. november 2023 kl 10.09: 

I den opprinnelige versjonen av artikkelen skrev vi i bildeteksten under pilspissene at de vitner om at naqadafolket ble drept av bueskyttere.  Men pilene på dette bildet var trolig en del av utrustningen til naqada-folket i utgangspunktet, forklarer Hafsaas.

Vi har også presisert en uenighet mellom Williams og Hafsaas under den siste mellomtittelen. Williams mener at gravene på Khor Bahan hverken tilhører naqada- eller A-gruppefolk. Hafsaas mener de tilhører A-gruppens forfedre og Naqada-krigere. Det er verdt å merke seg at Williams forskning er fra 2011, og han har dermed ikke tatt stilling til forskning fra de seneste årene. 

Referanse: 

Hafsaas, Henriette. (2023). The Role of Warfare and Headhunting in Forming Ethnic Identity: Violent Clashes between A-Group and Naqada Peoples in Lower Nubia (mid-4th millennium BCE). Dotawo: A Journal of Nubian Studies

Williams, Bruce B. (2011). Relations between Egypt and Nubia in the Naqada Period. Teeter, Emily (Red.), Before The Pyramids (s. 83-92). The Oriental Institute of the University of Chicago.

LES OGSÅ

Hva gjør rosa fra Selbu-votten på en katedral i Sudan?

Er denne veggen en flere tusen år gammel egyptisk naturdokumentar?