Var vikinghusene hvite eller røde? Hvilke farger var populære i hvilken periode? Og kan man egentlig si noe konkret om en gammel kultur på bakgrunn av fargen på en 1000 år gammel trebit?

Slike spørsmål førte til en spennende debatt på seminaret Fargerike Vikinger, avholdt i Sagnlandet Lejre i Danmark.

Fortidens farger har blitt aktuelle i forbindelse med senterets planlagte gjenoppbygging av en kongehall fra vikingtiden.

Forskerne vet fra utgravinger at kongehallen var 60 meter lang, noenlunde oval og bygget av eikeplanker. Men om hallen var rød, blå eller trefarget, viser ikke funnene.

En rekke danske forskere samlet seg til seminaret for å kaste lys over fortidens fargepreferanser.

• Les også: Historisk vikinghall blir gjenskapt i Danmark

Velmenende konservering på 1800-tallet

For selv om arkeologene har funnet en rekke tregjenstander fra vikingtiden med farger, er usikkerheten stor, forteller kjemiker Mads Chr. Christensen fra Nationalmuseet.

Likevel fremhever han enkelte hint:

– Tregjenstander funnet i Gorm den Gamles gravkammer i Jelling, var sannsynligvis malt med hvitt, rødt, grønt, svart og gult. De kan dateres til om lag år 960, forteller Christensen.

Fargene er ikke lenger tydelige, men med kjemiske studier har Christensen sporet pigmenter fra de ulike fargene. Men det hersker fortsatt stor usikkerhet omkring styrken på fargen, forklarer han:

– Vi kan bare konstatere at fargene har vært til stede, men ikke intensiteten.

Dessuten forteller Christensen med en litt oppgitt mine at trestykkene på 1800-tallet ble malt med et beskyttende lag av en antagelig velmenende konservator, noe som dessverre gjør resultatene enda mer usikre.

• Les også: Vikingene tålte ikke fornærmelser

Omstridt hvitkalking

Andre forskere har en helt annen teori om fargevalget i vikingtiden. De mener vikingenes hus, i hvert fall kongehallene, har vært skinnende hvite.

– På utgravingene av kongehallene i Tissø og Lejre har vi funnet spor av kalk. Derfor tror jeg husene har blitt kalket hvite, fremhever Josefine Franck Bican, som er forskningsassistent ved det danske Nationalmuseet.

– Det er sannsynlig av flere årsaker, forklarer hun:

Den hvite fargen kunne sees på lang avstand, noe som kunne være nyttig, både som statussymbol og peilemerke.

Hvis vikingene kalket husene både på innsiden og utsiden, kunne det virke som isolering og gi et godt inneklima.

Hvitkalking innendørs gir mer lys, noe som har vært nødvendig i de mørke månedene.

Bican hevder også at kongehallene må ha hatt vinduer, noe som førte til mye debatt på seminaret.

Glassperler vitner om ny mote

Det skjedde spennende ting med fargene opp mot vikingtiden, mener Henriette Lyngstrøm, forsker ved SAXO-instituttet ved Københavns Universitet.

Basert på en sammenligning av fargede glassperler kan man kanskje se et skifte i fargemoten, forteller hun.

– Når vi sammenligner glassperler datert til henholdsvis 600-tallet og 700-tallet, er det tydelig forskjell på farger og mønstre. På 600-tallet var perlene stort sett rødbrune og ensfargede. På 700-tallet har de flere og sterkere farger, forteller hun.

Så selv om glassperlene ikke kan si noe spesifikt om vikingtiden, som normalt regnes fra år 800 til 1050, mener Lyngstrøm at det peker mot et skifte i fargemoten. Men det er veldig usikkert, slår hun fast.

• Les også: Vikingmoten: De elsket farger, pels og silke

Ulike oppfatning av farger

Flere forskere er skeptiske til å rekonstruere fargene på kongehallen. For hvordan kan man vite om vi er enige med vikingene om hva en farge er?

– Flere historiske kilder tyder på at romerne oppfattet farger på en helt annen måte, forteller Amalie Skovmøller, som også er forsker ved SAXO-instituttet ved Københavns Universitet.

De oppfattet kanskje farger like mye som et uttrykk for forskjellig lysfall og tekstur som selve oppfatningen av rød, gul eller grønn.

– Begrepet purpur brukes for eksempel i historiske tekster til å beskrive en havoverflate og et skjær i en kvinnes øyne, ikke bare den lilla fargen, forklarer Skovmøller.

Det samme kan gjelde vikingene, foreslår hun.

• Les også: Katter var med på vikingreiser

En umulig oppgave

I det hele tatt var det ikke mye som var hellig under fargeseminaret. Selve premisset for å gjenoppføre en autentisk versjon av kongehallen ble ivrig diskutert.

– For hva betyr autentisk? spurte Tobias Jespersen fra SAXO-instituttet, som nettopp har skrevet en masteroppgave om emnet.

Han henviste til en varig diskusjon om dette blant arkeologer: Kan noe bli autentisk hvis det er en rekonstruksjon?

– Uansett hvilken farge vi velger, så vil rekonstruksjonen av kongehallen alltid være inautentisk. Vår oppgave som fagfolk er egentlig umulig: å gjenskape fortiden, sier han.

Noen av forskerne foreslo at kongehallen kunne males i ulike farger i ulike perioder for å komme utenom problemet.

Forskerne i Sagnlandet Lejre, som står bak prosjektet, fortsetter sine undersøkelser på feltet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.