Hvor farlig er egentlig stillesitting?

Er det slik at vår moderne levemåte, hvor vi sitter stille både på jobben og store deler av fritiden gjør oss mer utsatte for for eksempel blodpropp, slag og andre hjerte- og karsykdommer?

En stor, internasjonal samlestudie publisert i The Lancet i 2016 viste at stillesitting henger sammen med høyere risiko for tidlig død og hjertesykdommer.

– Denne koblingen er ganske så tydelig, sier Ulf Ekelund til forskning.no, som ledet arbeidet med Lancet-studien i 2016. Han er forsker og professor ved Norges Idrettshøgskole, og har jobbet mye med sammenhengen mellom fysisk aktivitet og folkehelse.

Men denne koblingen mellom stillesitting og dårligere helse i moderne samfunn er også et paradoks, ifølge en ny studie, publisert i tidsskriftet PNAS.

Evolusjon

Ifølge teorien om menneskehetens evolusjon har det vært en fordel å bruke så lite energi som mulig. Du må bruke energi når du skal ut for å skaffe mat, men resten av døgnet bør energibruken være så lav som mulig, så du ikke bruker mer enn du trenger.

Forskerne bak den nye studien, ledet av David Raichlen ved University of Southern California, har undersøkt hvor mye tid Hadza-folket i Tanzania tilbringer i ro.

Denne folkegruppen lever et svært tradisjonelt jeger og samler-liv, en levemåte som er tettere opp mot livsstilen vi har utviklet oss for, ifølge forskerne.

Tidligere studier har også vist at denne folkegruppen er svært lite utsatt for hjerte-og karsykdommer.

Og denne nye studien viser at de er omtrent like mye i ro som mennesker i moderne samfunn, men de er i ro på en annen måte. De sitter blant annet mye på huk.

Forskerne bruker de nye resultatene sine til å lansere en ny hypotese, nemlig at mennesker er tilpasset et liv hvor vi er mye i ro, men i moderne samfunn er vi i ro på en måte som bruker musklene for lite. Dette kan ha konsekvenser for helsa vår, ifølge disse forskerne.

Betyr dette at vi bør sette oss på huk foran datamaskinene våre med en gang?

– Jeg har en hel del innvendinger til denne studien, sier Ulf Ekelund til forskning.no. Han har ikke vært med på arbeidet med denne studien.

Akkurat hvilke innvendinger skal vi komme tilbake til, men hva mener forskerne med aktiv hvile?

Ti timer i ro

Forskerne bak den nye studien hevder at Hadza-folket er i ro på en annen måte enn oss. Når de hviler, tilbringer de veldig lite tid i en vanlig sitte-på-stolen-positur.

De kneler eller sitter på huk, som forskerne kaller en mer aktiv form for hvile. Da får musklene litt mer aktivering enn ved vanlig stillesitting i stolen eller på sofaen.

Forskerne utstyrte rundt 30 menn og kvinner fra Hadza-folket med aktivitetsmålere i åtte dager, som registrerte hvor mye de beveget seg, og hvilke kroppstillinger de hadde gjennom døgnet.

Totalt sett tilbrakte de i snitt rundt ti timer i ro hver dag, som er ganske likt resultater fra mennesker som lever i moderne samfunn.

Hadza-folket tilbrakte rundt 15 minutter i ro per gang, mens folk som lever moderne, stillesittende liv, sitter gjerne stille like lenge av gangen.

Men forskerne spekulerer i om denne aktive hvilen er med på å gi Hadza-folket denne beskyttelsen mot hjerte- og karsykdommer.

Ulf Ekelund mener at denne forskergruppen er litt for raskt ute med å lansere en hypotese om sammenhengen mellom helsa vår og hvordan vi hviler.

Er stillesitting farlig i seg selv?

Ulf Ekelund er ikke helt med på et av premissene her, nemlig at stillesitting i seg selv er noe farlig.

– De bygger hypotesen på at det er noe unikt biologisk med stillesitting.

Forskerne bak den nye studien viser til tidligere forskning på rotter, som beskriver en mulig sammenheng mellom det å ikke bruke muskler, og en økning av visse risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Da skjer det nemlig en økning av såkalte lipider i blodet, et stoff som gjør oss mer utsatt for disse sykdommene. Andre stoffer som henger sammen med hjerte- og karsykdom er forskjellige typer kolestrol.

– Såvidt jeg vet har de studiene aldri blitt replisert, mener Ulf Ekelund.

Han mener at stillesitting heller bare er mangel på fysisk aktivitet, og at det foreløpig ikke er klare bevis for at det er noe unikt fysiologisk med stillesitting.

– Vi er helt sikkert evolusjonært disponert for å spare energi, og være mye i ro.

Han argumenterer for at det moderne samfunnet rett og slett gjør det for lett å være i ro.

– Vi må jobbe mot vår egen evolusjon.

Ekelund savner også mer detaljert måling av stoffer i kroppen som settes i sammenheng med forskjellige typer fysisk aktivitet hos Hadzaene gjennom døgnet.

Er det for eksempel slik at disse stoffene i kroppen endres mellom denne «aktive hvilen», og mer intens fysisk aktivitet?

Forskerne bak studien understreker at dette er en liten studie med et lite utvalg, så mer forskning må til for å etablere noen sammenhenger her.

Ulf Ekelund savner også noen testbare hypoteser, for eksempel ved å teste hvordan den aktive hvilen kan måles i kroppen.

– De har dratt det litt for langt, og det er litt for lite her til å lansere en hypotese, mener Ekelund.

Fysisk aktivitet

Selv om Hadza-folkets bevegelsesmønster ligner en del på vårt eget, er det ett punkt de skiller seg kraftig ut på: Det som kalles moderat og intens fysisk aktivitet.

Dette betyr mer krevende fysisk aktivitet, som rask gange, løping, husarbeid og jakt, ifølge WHO.

Her er Hadzaene langt mer aktive enn oss. I snitt brukte Hadza-menn over hundre minutter hver dag på denne typen fysisk aktivitet. For kvinner var det rundt 75 minutter.

– Dette er langt over de norske nivåene, sier Ulf Ekelund.

En studie fra 2012, publisert i tidsskriftet Medicine and Science in Sports and Exercise, viste for eksempel at voksne norske menn og kvinner ligger på litt over 30 minutter i snitt hver dag med denne typen fysisk aktivitet.

Forskerne bak den nye Hadza-studien mener at dette høye aktivitetsnivået, men også den spesielle aktive hvilen kanskje bidrar til Hadzaenes mangel på hjerte- og karsykdom.

Ekelund er usikker på om den aktive hvilen egentlig spiller så stor rolle. Han argumenterer for at stillesitting kanskje ikke spiller så stor rolle, så lenge du også får en god dose relativt intens fysisk aktivitet.

Resultatene fra studien han var med på å lede i 2016, tyder på at 60-75 minutter med moderat og intens fysisk aktivitet hver dag var nok til å eliminere sammenhengen mellom stillesitting og tidlig død. Du kan lese mer om denne studien på forskning.no, i en sak fra Norges Idrettshøgskole.

Referanse:

Raichlen mfl: Sitting, squatting, and the evolutionary biology of human inactivity, PNAS 2020. DOI: 10.1073/pnas.1911868117. Sammendrag

Les også

Norske anbefalinger for fysisk aktivitet bør endres, mener forskere