Derfor må vi ha i oss kobber
Forskere vet ikke så mye om kobber i kostholdet, men mennesker med en sjelden genetisk sykdom, som tar opp altfor lite kobber, får en merkelig sveis.
Kobber … Ja, det er faktisk et næringsstoff, men vi hører veldig lite om det.
Det skyldes kanskje at forskere fortsatt ikke vet hva kobber gjør for oss.
De vet imidlertid hva som skjer hvis vi ikke får nok, og hva som skjer hvis vi får for mye. De som får for lite kobber, får et merkelig, strittende hår som lett faller av.
Men det kan også være dødelig.
Vi har spurt Danmarks ledende mineral- og vitaminforsker, professor Susanne Gjedsted Bügel fra Københavns Universitet, om hvilken rolle kobber spiller i kroppen.
Bügel har tidligere hjulpet videnskab.dk med å avlive 10 myter omkring vitaminer og med en artikkelserie om alle vitaminene.
– Kobber er et veldig interessant mineral, men det er også et av de vi ikke vet så mye om. Vi vet imidlertid at det, som alle de andre sporstoffene er involvert i enzymenes funksjoner. Vi kjenner noen av dem i detalj, men ikke alle, forteller Bügel.
Denne artikkelen er en del av videnskab.dks artikkelserie om mineralene og sporstoffene.
Kobber er livsnødvendig
Kobber er involvert i virkemåten til flere enzymer. Enzymer er proteiner som får ulike biokjemiske prosesser til å gå raskere.
Det dreier seg blant annet om enzymet superoksiddismutase, som nøytraliserer det farlige stoffet superoksid (et veldig reaktivt oksygenmolekyl) som kan ødelegge membranene i cellene i kroppen.
- Les også: Hvorfor må vi spise så variert?
Kobber er også en komponent i enzymet cytokrom c oksidase som hjelper mitokondriene, som er cellenes «energifabrikker», med å danne ATP, som er cellenes energilager.
Uten kobber ville kroppens celler både bli ødelagt og gå tomme for drivstoff.
– Både kobber og de andre mineralene og sporstoffene er essensielle. Det vil si at vi ikke kan leve uten dem, forklarer Bügel.
Kobbermangel kan lede til blodmangel
Kobber er også nødvendig for jernomsetningen i kroppen.
Spesielle kobberenzymer kan konvertere jern fra en form (Fe2+) til en annen (Fe3+), noe som er nødvendig for at jern kan bli transportert til det stedet i beinmargen der de røde blodlegemene blir dannet.
I beinmargen blir jern en del av hemoglobin (et jernholdig protein i de røde blodlegemene) som transporterer oksygen rundt i kroppen.
- Les også: Vitamintilskudd er bortkastede penger
Dessuten er kobber essensielt for at systemer i hjernen og sentralnervesystemet kan fungere.
Kobber er involvert i framstilling av signalstoffene som sender beskjeder mellom hjerne- og nerveceller, og framstilling av myelinet (hjernens hvite substans) som beskytter nervecellene.
Sist, men ikke minst, kan kobber interagere med ulike gener og sørge for at de enten skrus av eller på.
Kobbermangel er veldig sjelden
Det er altså ikke så rart at kobbermangel kan føre til sykdommer.
Mangel på kobber er imidlertid sjelden og skyldes oftere genetiske sykdommer snarere enn lavt inntak.
Et av tegnene på for lite kobber i kroppen er at det ikke hjelper med jerntilskudd ved blodmangel.
Kobbermangel kan også føre til et lavt antall hvite blodlegemer, som er en del av immunforsvaret, og da får pasienten oftere infeksjoner.
Studier har vist at kobber er involvert i produksjonen av både røde og hvite blodlegemer.
Kobbermangel ved feilernæring er imidlertid ekstremt sjelden ifølge Susanne Gjedsted Bügel.
– Det forekommer bare hos barn som kun lever av en morsmelkerstatning uten kobber, eller blant pasienter som kun lever av sondemat uten kobber, sier hun.
For lite kobber gir underlig sveis
Et eksempel på en kobbermangelsykdom som har en genetisk årsak, er Menkes sykdom, som også kalles for kinky hair-syndrome.
Navnet skyldes at pasientene får grått, strittende hår, blek hud, blodmangel og noen ganger mentale problemer.
Det skyldes at kroppens mekanismer for å regulere opptak av kobber har gått i stykker, slik at kroppen ikke tar opp kobber i det hele tatt.
Problemet er en mutasjon som påvirker et protein, APT7A, som er involvert i fordelingen av kobber i kroppen.
Kobberforgiftning kan være dødelig
For mye kobber i kroppen er også sjelden, for kroppen regulerer opptaket.
Men kobberforgiftning er mulig hvis inntaket er for høyt over en lang periode.
Det kan for eksempel skje hvis et vannførende kobberrør lekker for mye metall til drikkevannet.
Symptomer på kobberforgiftning er magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. I alvorlige tilfeller kan det føre til leverskader, nyresvikt, koma og dødsfall.
Sykdommer krever nye rør i hjemmet
Personer som har Wilsons sykdom, klarer ikke å regulere kobberinntaket, og de kan få for mye kobber fra kosthold og andre kilder.
– Normalt blir overskuddet av kobber lagret i tarmcellene og kommer ut med avføringen når disse dør. Hvis disse mekanismene ikke fungerer på grunn av en genetisk sykdom, oppstår problemene, sier Susanne Gjedsted Bügel.
Behandlingen av blant annet Wilsons sykdom består av omlegging til et kobberfattig kosthold, samt ettersyn av vannrørene.
– Det kommer også an på om man bor i et område med mykt eller hardt vann. Er vannet hardt, dannes en barriere av kalk som gjør at det ikke avgis kobber til vannet, forklarer Bügel.
Referanser:
R. Uauy, M. Olivares og M. Gonzalez: «Essentiality of copper in humans», American Journal of Clinical Nutrition (1998), doi: 10.1093/ajcn/67.5.952S
M.D. Mattie mfl: «Mechanism of copper-activated transcription: Activation of AP-1, and the JNK/SAPK and p38 signal transduction pathways», Journal of Molecular Biology (2008), doi: 10.1016/j.jmb. 2008.08.080
T. Peled mfl: «Cellular copper content modulates differentiation and self-renewal in cultures of cord blood-derived CD34+ cells», British Journal of Haematology (2002), doi: 10.1046/j. 0007-1048.2001.03316. x
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
