Det er ingen tvil om at mennesker som mener de har el-allergi har plager. Men engelske forskere lykkes ikke i å finne noen sammenheng mellom symptomene og elektromagnetisk stråling.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
El-allergi er fysiske plager som i følge pasientene er forårsaket av elektriske innretninger i hverdagen. Nå har forskere fra britiske Health Protection Agency gått igjennom informasjonen som finnes om fenomenet.
Undersøkelsen inkluderte både vitenskapelige undersøkelser og andre informasjonskilder, som nettsidene til støttegrupper for el-allergiske. Men konklusjonen bringer oss ikke særlig nærmere verken en medisinsk diagnose eller konkrete råd for de rammede.
Forskerne har nemlig vanskeligheter med å finne fram til en skikkelig definisjon av el-allergi, og de vitenskapelige studiene som er gjort på feltet tyder heller ikke på noen klar forbindelse mellom symptomene og eksponering for elektriske felt.
- Det er lite som tyder på at det er elektriske felt som forårsaker disse helseproblemene, sier James Rubin fra King’s College Londn School of Medicine til BBC News.
Reelle symptomer
Den manglende sammenhengen med påvirkningen av elektriske felt, betyr så klart ikke at plagene er oppdiktede.
- Symptomene kan grovt deles inn i hudproblemer som prikking og rødme i ansiktet, eller mer generelle, diffuse symptomer som kan opptre i en rekke av kroppens systemer. Hodepine og tretthet er de vanligste plagene i sistnevnte gruppe, skriver forskerne.
Men de innrapporterte erfaringene varierte vidt både med tanke på symptomer, tidsforløp, prognose og antatte elektriske syndere. Dette gjaldt både på individplan og mellom befolkningsgrupper.
Geografisk variasjon
De rammede beskriver altså ikke noe entydig bilde av sykdommen, skriver forskerne.
Noen el-allergikere mener for eksempel at de bare reagerer på én, spesiell kilde, mens andre er sensitive overfor en hel rekke elektriske innretninger. Og hudproblemer i ansiktet er stort sett bare registrert i de nordiske landene, spesielt i Sverige.
Det er også geografiske variasjoner i symptomer, antatte elektrisk syndere og antatt omfang av problemene, skriver forskerne, som heller ikke har lyktes i å finne en skikkelig markør, som kan brukes til å stille kliniske diagnoser.
I tillegg ser det ut til å være store likheter mellom plagene som beskrives i el-allergi, og andre symptombaserte lidelser, for eksempel i funksjonelle somatiske lidelser som kronisk tretthetssyndrom og fibromyalgi.
Behandlingstilbud
Det finnes også lite dokumentasjon om effektive måter å behandle symptomene på, skriver forskerne. Metodene har hittil stort sett dreid seg om psykologisk terapi, og det finnes noen indikasjoner på at slik behandling kan ha effekt. Men det er fremdeles alt for få undersøkelser til å kunne si noe sikkert.
Forskerne avslutter med å oppfordre til mer forskning, både for å finne bedre svar på hva symptomene skyldes, og for å gi de rammede et bedre behandlingstilbud.
Referanse:
N. Irvine, Report for the Radiation Protection Division of the Health Protection Agency: Definition, Epidemiology and Management of Electrical Sensitivity.
