Tiden med barn er gjerne tiden folk sover minst verden over. Likevel er det noen geografiske forskjeller i hvor lenge vi sover hver natt.
Tiden med barn er gjerne tiden folk sover minst verden over. Likevel er det noen geografiske forskjeller i hvor lenge vi sover hver natt.

Er du i denne aldersgruppen, sover du minst

En undersøkelse i 63 land viser når vi sover mest og minst i livet. Nordmenn sover litt mindre enn gjennomsnittet i verden.

En stor, internasjonal studie har tatt for seg når folk sover mest og minst i løpet av livet. Det er flere ting som er interessant med studien – både måten den er gjennomført på og hvor likt folk sover over hele verden.

Studien er gjennomført blant 730.000 mennesker i 63 land, og er derfor kanskje den største i sitt slag, ifølge forskerne.

Bruker søvn til å dele inn voksnes livsfaser

Studien konkluderer med at folk verden over sover mindre i midten av voksenlivet enn det gjør i begynnelsen og slutten av voksenlivet.

Likevel er det noen geografiske forskjeller i hvor lenge folk sover. De kommer vi tilbake til, men først hovedfunnet:

Deltakerne i studien var fra 19 år og oppover. Forskerne fant at de yngste deltakerne i studien sov mest, og at hvor mye de sov gikk ned gjennom 20-årene og tidlig 30-årene. Søvnlengden flatet ut på et relativt lavt nivå i 30-årene før den økte igjen blant de som var i tidlig 50-årene.

Forskerne påpeker at mønsteret ikke er så ukjent. Det er gjerne i midten av livet at folk både skal kombinere ansvar for barn og karriere. Det går gjerne ut over nattesøvnen.

På bakgrunn av søvnmønsteret har de delt inn menneskets voksne livsløp i tre faser: tidlig voksen alder fra 19-33 år, midten av voksen alder fra 34-53 år og sen voksen alder fra 54 år og opp. Og det er et mønster som er likt på tvers av kulturer.

7 timer søvn

­– Vi fant at folk over hele verden sover mindre i midten av voksenlivet, men gjennomsnittlig søvnlengde varierer mellom regioner og land, forteller professor Hugo Spiers i en pressemelding.

Han jobber ved University College London og har ledet studien.

I gjennomsnitt sover deltakerne i studien 7,01 timer per natt. Kvinner sover gjennomsnittlig 7,5 minutter lenger enn menn.

Ifølge forskningsartikkelen, som er publisert i Nature Communications, er søvnmønsteret i de tre aldersgruppene de samme for både menn og kvinner. Mønstrene er også like på tvers av land og utdanningsnivåer.

Norge under snittet

Men det er altså noen forskjeller mellom folk verden over: De som bor i Øst-Europa, i land som Albania, Slovakia, Romania og Tsjekkia, sover 20-40 minutter mer per natt enn gjennomsnittet.

I Sørøst-Asia, i land som Filippinene, Malaysia og Indoneisa, sover folk tilsvarende mindre enn snittet.

I Norge svarte deltakerne i studien at de i snitt sov litt mindre enn 7 timer per døgn. Du kan finne Norges plassering på grafen her.

Den sorte streken viser gjennomsnittlig lengde på folks nattesøvn, og hvor hvert enkelt land plasserer seg i forhold til gjennomsnittet.
Den sorte streken viser gjennomsnittlig lengde på folks nattesøvn, og hvor hvert enkelt land plasserer seg i forhold til gjennomsnittet.

Hva skyldes de geografiske forskjellene?

Når forskerne prøver å finne mønstre i forskjellene som kan bidra til å forstå hvorfor forskjellene finnes, peker de på særlig to ting: Kulturelle normer og breddegrad.

Hvordan vi sover varierer fra land til land. De peker på at i land som USA og Frankrike er det ikke normalt å ta seg en lur på jobben, mens det kan være vanligere i land som Spania og Italia.

I de sørøst-asiatiske landene peker forskerne på at arbeidskulturen kan ha noe å si for å forklare hvorfor de sover litt mindre.

Forskerne fant også ut at de som bor i land nærmere ekvator pleier å sove litt mindre enn folk som bor i land lenger unna ekvator.

Tidligere har forskning.no skrevet om at hvor mye dagslys vi får kan ha noe å si for søvnen vår.

Forskerne i studien som har sett på 63 land, anerkjenner at dagslys kan ha noe å si, siden de også finner en sammenheng mellom hvilken breddegrad folk bor på og søvn. Men de viser også til andre studier som sier at det kanskje ikke har så stor betydning. De lener mer mot at kulturelle og sosioøkonomiske forklaringer spiller en større rolle enn breddegrad.

Undersøkte også hjernekapasitet

En annen interessant ting med studien er at den ble gjennomført i forbindelse med en undersøkelse av folks hjernekapasitet.

For å gjøre dette ble alle deltakerne bedt om å spille et mobilspill samtidig som de måtte svare på en del spørsmål, som hvor mye de sov hver natt. På denne måten kunne forskerne finne ut om folk med ulik mengde søvn og i ulik alder hadde forskjeller i hvordan de løste oppgavene i spillet.

Det viste seg at det var små forskjeller for de yngste og de midt i livet. Uansett hvor mye folk i gjennomsnitt sov, klarte de seg nesten like bra i spillet. De som sov minst og mest klarte seg litt dårligere enn de som sov gjennomsnittlig, men forskjellene var så små at forskerne ikke legger så mye vekt på det.

Unntaket var blant de eldre voksne som var i aldersgruppen 54-70 år. Der fant de at den optimale søvnlengden for å klare spillet var sju timer. Men samtidig advarer forskerne om å legge for mye vekt på det funnet, for eldre voksnes evner til å navigere i spillet kan også ha vært påvirket av andre underliggende helseproblemer.

Det har ikke forskerne kunne finne ut av i denne undersøkelsen, men en tidligere undersøkelse omtalt på forskning.no viste at det å sove lite kunne være en indikasjon på helseproblemer. Mindre enn fem timers søvn kobles til blant annet hjertesykdommer, kreft og diabetes.

Referanse:

Coutrot, A., Lazar, A.S., Richards, M. et al. Reported sleep duration reveals segmentation of the adult life-course into three phases. Nat Commun 13, 7697 (2022).

LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS