- Jo lenger borte i avstand eller tid fenomener er, desto vanskeligere blir det for enkeltmennesker å handle i nåtiden og legge om livsstilen for å berge seg fra fremtidige følger.

- Det er vanskelig å se at den firehjulsdrevne bilen er en medvirkende årsak til at blomstene blomstrer i desember, sier sosiologiprofessor Ann Nilsen ved Universitetet i Bergen.

Endring i livsstil?

I dag: Den vestlige verden har et enormt energiforbruk, og utviklingslandenes behov for energi vil bare øke i årene fremover.

Ifølge energikrise.no bruker vi i verden nå fem ganger så mye olje som vi finner. Økende velstand medfører større biler, større hus, større hytter og derfor et akselererende energiforbruk.

Er folk villige til å legge om livsstilen eller handlemønstre eller gå ned i levestandard for å redde verden fra klimakrisen?

De fleste synes at Vestens energiforbruk er for høyt, men finner man ikke alltid en unnskyldning for å fortsette sin livsstil akkurat som tidligere? Folk blir oppfordret til å fly sjeldnere. Men er det ikke alltid en god grunn for å ta det flyet, eller kjøre vår egen bil framfor å ta bussen?

Ikke menneskeskapt

For ti år siden: Miljøsosiologi er et forholdsvis nytt emne ved universitetene. Ann Nilsen gjennomfører en kvalitativ undersøkelse blant to generasjoner mennesker om deres forestillinger om fremtiden. Miljø står på medias dagsorden.

- De jeg snakket med den gang hadde et enda mer distansert forhold til klimatrusselen enn jeg har inntrykk av at folk har i dag, sier Nilsen.

- Alle var opptatt av klima og artsmangfold, men truslene var ikke på langt nær så konkrete som de er i dag. Den yngste generasjonen jeg snakket med, de var rundt 20 år, vegret seg for å vedkjenne seg at miljøproblemene kunne være forårsaket av menneskene.

- De på 50+ hadde et mye mer realistisk bilde av situasjonen. De var bekymret for hva slags fremtid barnebarna ville møte, forteller Nilsen.

Hun mener hun ville sett en mye større bevissthet hos folk dersom hun skulle gjennomført det samme prosjektet i dag.

- Men om folk i dag er mer handlekraftige er jeg usikker på. Det er etter min mening ikke noe som tyder på enkeltmennesker alene kan redde miljøet, enten de er miljøbevisste eller ikke, sier Nilsen.

Da kongen tok trikken

For å minske faren for en dag å stå overfor en alvorlig energikrise, mener Nilsen at løsningen ligger på politisk nivå.

- Våre liv henger sammen med resten av klodens. Det er ikke lenger et spørsmål om vi klarer å forandre den livsstilen vi har vennet oss til i Vesten i etterkrigstiden, spørsmålet er når vi må. Men for at dette skal lykkes må myndigheter legge til rette for at folk kan handle, sier professoren.

- Et drastisk eksempel er da det ble innført forbud mot å bruke privatbil i helgene i Norge som følge av oljekrisen i 1973. Her gikk myndighetene aktivt inn og forhindret folk i å bruke bilen slik at oljen skulle strekke til.

- Nå sier jeg ikke at løsningen er å innføre slike restriksjoner, men det viser at myndighetene kan og må spille en viktig rolle for å få energiforbruket ned, sier Nilsen.

Hun mener det finnes eksempler på at staten klarer å gripe inn. Det har for eksempel lenge vært hevdet at det er mer miljøvennlig å kjøre dieseldrevne biler. Derimot var det ikke før avgiften på slike biler gikk ned at salget økte.

- Det viser at holdningsskapende kampanjer og lignende bare virker til en viss grad. Det er når det blir lagt til rette på en positiv måte at folk kan handle ut fra sine miljøvennlige holdninger, poengterer hun og legger til:

- Man kan ha dårlig samvittighet for å kjøre en SUV, men man løser ikke miljøproblemene med dårlig samvittighet.

Blandede budskap

Sosiologiprofessoren skjønner at det er lett å bli forvirret av motstridende budskap, blant annet media. Hun synes det er absurd at mens man ser havisen og innlandsisen smelte, er det folk som gnir seg i hendene og tenker profitt som følge av oljen man nå kan finne.

- Mens man får høre at det er viktig å tenke på miljø og at klimaendringene er menneskeskapte, jubler man samtidig over gladmeldingen om at StatoilHydro får være med på utbyggingen av gassfeltet Shtokman, sier Nilsen.

- Jeg tror det er vanskelig for mennesker å forholde seg til motstridende budskap i et så komplekst saksfelt, sier Nilsen. Etter hennes mening har bedriftene et stort ansvar. Men også de er avhengige av at myndighetene spiller på lag.

- Dersom det blir innført miljøavgifter er det fristende for bedriften å flytte sin virksomhet til et land uten slike avgifter. Her må det multilaterale avtaler til, sier Nilsen.

- Det finnes bedrifter som tar initiativ når det gjelder bærekraftig utvikling. Er det tendenser til at folk velger produkter og tjenester fra miljøbevisste bedrifter?

- Mange bedrifter vil nok legge seg på en miljøbevisst linje i markedsføringen av sine produkter, det ser vi allerede. Men noen sier de er mer miljøbevisste enn de faktisk er, sier Nilsen.

- Vi ser imidlertid at det for eksempel har vært en økning i salget av økologisk dyrket mat. Dette tror jeg er en konsekvens av at folk ser både miljø- og helsegevinst i denne type mat.

- Dette er noe som angår egen helse og da er folk villige til å betale litt mer for sunne og usprøytede tomater. Ellers tror jeg folk flest først og fremst kjøper artikler de har råd til, uavhengig av tanker om miljø, sier Nilsen.

Ønsker flerfaglig samarbeid

Etter et tiår med mindre oppmerksomhet mot det miljøsosiologiske feltet, kan det synes som interessen igjen er økende.

Men Nilsen tror ikke noen fagdisipliner alene har kunnskapene som trengs for å øke innsikten i miljøproblemene. De er komplekse og tverrfaglige og krever derfor flerfaglig samarbeid på tvers av fag og disiplingrenser.

Forskningsgrupper med representanter fra fag som for eksempel sosiologi, geografi, økonomi, geologi, biologi og statsvitenskap vil sammen kunne bidra til mer kreativ problemdefinering og analyser enn én disiplin kan.

- Det er ikke naturviterne alene som kan frelse oss fra klimakrisen, sier Nilsen.