Alene med far
I dag splittes hver fjerde familie opp etter samlivsbrudd. Forskning viser at barn som lever hos far har større risiko for ikke å mestre livet. Men det er ikke dermed sagt at far gjør en dårligere jobb.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Undersøkelsen “Ungdom i skole og fritid” viser at det er dobbelt så høy risiko for psykososiale problemer blant ungdom som bor med en forelder sammenlignet med de som bor hos begge.
- De viser mindre interesse for skolen, forsømmer den mer enn andre jevnaldrende og kommer oftere opp i konflikter med de voksne på skolen. De aksepterer i større grad bruk av vold og rusmidler og viser mer aggressiv oppførsel, sier førsteamanuensis Folkvard Nævdal ved Høgskolen i Bergen.
Det var også signifikante forskjeller mellom de som vokser opp hos mor sammenlignet med far.
- Spesielt de som vokser opp hos far har større risiko for ikke å mestre livet. Det er bedre å bo hos mor når det gjelder psykososial utvikling, sier han.
Reagerer ulikt
Også gutter og jenter reagerer ulikt avhengig av hvem de bor hos. Jentene tar et oppbrudd tyngre enn guttene og kan få psykologiske problemer.
- Dette gjelder spesielt de jentene som vokser opp hos far. I noen tilfeller tar den eldste datteren over omsorgsrollen i hjemmet. Dette kan være en tung byrde for en ung jente. En annen årsak kan være at far ikke er sensitiv nok for jentegreier, legger han til.
Undersøkelsen viser at gutter som vokser opp hos far har en større tendens til å stjele.
- Dette er ikke tyveri for å få oppmerksomhet, men skjult tyveri hvor ingen får vite noe. Det kan være fra medelever, i butikken eller hjemme. Dette er kjent i psykiatrien som en kompensasjon for savn, sier han
Ikke dårligere fedre
I denne sammenhengen mener han at det er viktig å se på årsaken til hvorfor barna bor hos far. I Norge er det bare åtte prosent av fedrene som har foreldreretten etter ett samlivsbrudd. Når fedrene får foreldreretten er de ofte ganske ressurssterke, eller det skyldes at mødrene har problemer.
- Hvis mor er diskvalifisert bor barna ofte hos far. Resultatene kan derfor forklares mer ved at moren har problemer enn at faren er en dårligere forelder, sier Nævdal.
Et klart mønster
Resultatene var gjennomgående for alle i gruppen. Da han så det klare mønsteret for barn som lever med en forelder, tok han kontakt med professor Frode Thuen på Universitetet i Bergen.
- Vi kommer til å fortsette samarbeidet og blant annet for å se nærmere på oppdragelsesstilen til mødre og fedre, sier Nævdal.
Viktig i skolen
Folkvard Nævdal er førsteamanuensis ved lærerutdanningen på Høgskolen i Bergen hvor han underviser i adferdsfag og spesialpedagogikk.
- Denne kunnskapen er viktig for studentene når de skal ut i skolen og blant annet jobbe med skolelever som sliter med motivasjonen og har psykososiale problemer.
Annonse
- Det er viktig å kjenne til mulige årsaker til problemene når man skal prøve å legge forholdene til rette for forbedring, sier han.
Oppfølging når gråten stopper
Han vil ikke at resultatene skal brukes i diskusjonen om mødre og fedres kvalifikasjoner som foreldre. Det er for mange ubesvarte spørsmål til det. Dette vil likevel være viktig kunnskap for hjelpeapparatet som for eksempel pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), avlastning og sosialtjenesten.
- Disse funnene gir begrunnelse for oppfølging som er bredere enn selve krisen i forbindelse med bruddet. Da mener jeg oppfølging når gråten stopper, sier han
Ungdom i skole og fritid
Resultatene kom frem i en undersøkelse av “Ungdom i skole og fritid” i hvor 1 686 ungdommer i aldersgruppen 14-15 år deltok. De kom fra 29 skoler i Hordaland.
Hensikten var å avdekke sammenhenger mellom ungdommenes ulike livsarenaer og analysere 15- og 16-åringenes oppvekstvilkår. Undersøkelsen ble gjennomført i 1996, 2000 og 2002.
Resultatene er publisert i Scandinavian Journal of Psycology, 2004, 45, 363 - 371.
