Tidligere har svoveldioksid-partikler fra kullkraftverk hjulpet regnskogen i Amazonas ved å kjøle ned klimaet og beholde fuktighet. Men med redusert luftforurensing truer oppvarming og uttørking.
Arild S. FossArild S.Fossfrilansjournalist for forskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
" "
Regnskogen i Amazonas
Regnskogen i Amazonas er verdens største, og strekker seg over ni land i Sør-Amerika.
Den utgjør et område som er 19 ganger størrelsen av Norge, rundt 6 millioner kvadratkilometer.
Artsmangfoldet i regnskogen er formidabelt. For eksempel lever en sjettedel av verdens registrerte plante-, fiske-, fugle- og dyrearter i brasiliansk Amazonas.
Samtidig er regnskogen under hardt press fra mange hold. Blant annet brennes og hugges den ned, til fordel for eksempelvis beitemark, soyaplantasjer, jordbruk og gruvedrift.
Skyenes evne til å reflektere solstråler og bremse oppvarming har vært kjent i lengre tid.
Det har vært spekulert i hvor mye partikkelutslipp har motvirket klimaendring, siden partiklene reflekterer stråling i tillegg til å forårsake hvite, reflekterende skyer.
Men effekten av “global dimming”, og hva temperaturene ville vært uten dette fenomenet, er vanskelig å beregne.
Nå har brasilianske og britiske forskere påvist en sammenheng mellom renere utslipp fra kullkraftverk og økende havtemperaturer i tropiske deler av Atlanterhavet.
1970- og 80-åras utslipp av svoveldioksidpartikler på den nordlige halvkula drev en markert dimme-effekt, bremset oppvarming i nord-Atlanteren, og beskyttet et fuktig klima i Amazonas.
Mer miljøvennlige utslipp kan paradoksalt nok føre til tørke i regnskogen.
Forskyver regnbeltene nordover
- Reduserte svovelutslipp i Nord-Amerika og Europa kan føre til at tropiske regnbelter forskyves nordover ettersom nord-Atlanteren varmes opp – og resultere i en kraftig økt tørkerisiko for Amazonas, sier Chris Huntingford ved britiske Centre for Ecology & Hydrology.
Forskergruppen fra CEP, University of Exeter, Met Office Hadley Centre og det brasilianske National Institute for Space Studies, brukte en avansert klimamodell til å simulere utviklingen i dette århundret og effekten på Amazonas-skogene.
" "
Modellen ble sammenholdt med data fra den store Amazonas-tørken i 2005. Analysen avdekket at reduserte regnmengder i vestre Amazonas gjennom tørketiden juli-oktober avspeilte tendensen i økende overflatetemperatur i det tropiske Atlanterhavet.
Tørke annethvert år
Modellprognosene viste at innen 2025 kunne en tilsvarende tørkekatastrofe som i 2005 forekomme annethvert år. Og innen 2060 kunne den bli regelen heller enn unntaket, og dukke opp i ni av ti år.
- Regnskogen er under press fra mange kanter, sier dr. Matthew Collins ved Met Office Hadley Centre:
- Direkte avskoging er den mest åpenbare trusselen, men klimaendring er også en stor fare for Amazonas. Vi må takle begge forhold om vi ønsker å redde regnskogen.
Inneholder en tidel av karbonlageret
Følgene kunne bli enorme hvis regnskogen forsvant eller skrumpet inn. Amazonas inneholder omtrent en tidel av det totale karbonlageret i landbaserte økosystemer, og resirkulerer halvparten av regnvannet.
- Disse funnene er en påminning om hvilken kompleks prosess klimaendring er, sier professor Peter Cox ved University of Exeter.
- Vi må redusere luftforurensing av helsemessige hensyn, men undersøkelsen tyder på at dette må kobles med umiddelbare reduksjoner i karbondioksid-utslipp for å minske risikoen for skogsdød i Amazonas.
