Rommet mellom stjernene er enormt, også sammenlignet med de allerede digre avstandene i vårt eget solsystem.

Mens lyset fra solen bruker åtte minutter på å reise derfra til oss, tar det over fire år for lyset til å reise til vår nærmeste stjerne-nabo, Proxima Centauri.

De eneste menneskeskapte gjenstandene som har vært i nærheten av å undersøke rommet utenfor vårt eget solsystem, er Voyager-sondene. De ble skutt opp på 1970-tallet, og reiste i flere tiår før de nådde grensen av en boble rundt solen - kalt heliosfæren.

Dette er en sfære av gass som kommer fra solen, og er et slags hulrom som solens strålepåvirkning lager i det som ligger utenfor - Det interstellare mediumet.

Og det er en ganske klar grense mellom denne boblen og det som er utenfor. Voyager-sondene kunne ikke lenger måle høyenergi-partikler fra solen - den såkalte solvinden - og den kosmiske strålingen økte, som hindres av heliossfæren.

Ikke en søndagstur

Både Voyager 1 og 2 passerte denne grensen omtrent like langt fra solen, selv om de er på vei ut i forskjellige retninger. Dette var ved rundt 120 AU. Én AU (Astronomical Unit) tilsvarer avstanden mellom jorden og solen.

Men selv om de har reist svært langt ut i rommet, er det ingenting mot avstandene der ute. Voyager kommer til å seile gjennom Oort-skyen, en samling asteroider og isklumper som fortsatt går i bane rundt solen. Voyager kommer ikke ut Oort-skyen før om mellom 14 000 og 28 000 år, ifølge NASA.

Nå tar flere forskere til ordet for å sende en romsonde ut forbi solens sfære. Den kalles foreløpig bare Interstellar Probe - enkelt og greit. Romforskerne bak forslaget kommer blant annet fra fysikk-laboratoriet ved det amerikanske John Hopkins-universitetet.

Sonden har vært på tegnebordet og idestadiet i mange år, og forskergruppen har nå kommet med en konsept-studie om mulighetene et slikt fartøy vil gi.

Dette er foreløpig kun et forslag, og ikke noe som garantert kommer til å bli noe av.

Dette er også et oppdrag med svært lang tidshorisont. Altså for forskere langt inn i framtiden.

2030 og inn i framtiden

Forskerne ser for seg oppskytning rundt 2030. De regner med en livstid på 50 år. Det skal være nok tid for sonden til å komme seg inn i rommet mellom stjernene. Så dette er et prosjekt som går over flere forsker-generasjoner.

Voyager-sondene brukte opp mot 40 år på å komme seg ut i det interstellare rommet, men Voyager 1 og 2 var aldri designet for å reise så langt som de har gjort.

De skulle utforske Jupiter og Saturn i løpet av et fem år langt sonde-liv. Dette ble utvidet og utvidet, og NASA skjønte at de kunne holde liv i sonden mye lengre enn først planlagt, ifølge romfartsorganisasjonen.

De har også sakte men sikkert måtte skru av systemer, og instrumenter har sluttet å fungere gjennom tiårene. NASA regner med å ha kontakt i noen år til, deretter vil sondene bare seile avgårde uten strøm eller kontakt med jorden.

Interstellar probe vil gå mye fortere enn Voyager, og vil nå solsystem-grensen i løpet av bare 15 år, ifølge et intervju med en initiativ-takerne i magasinet Astronomy. Deretter vil den fortsette utover i flere tiår framover.

Den nye sonden vil ha med seg instrumenter for å måle forholdene ved ytterkantene i solsystemet og ute i rommet mellom stjernene.

Forskerne nevner muligheten for å finne ut størrelsen og formen på selve heliosfæren. Forskjellige studier har gitt motstridene resultater, mener forskerne, og sonden vil være en sjanse for å se hele dette systemet fra utsiden.

De vil også reise mye lengre ut i rommet mellom stjernene enn Voyager-sondene, som gir mulighet til å presist måle og undersøke et helt ukjent miljø.

Sonden vil også kunne undersøke mange forskjellige dvergplaneter mot utkantene av solsystemet, ifølge intervjuet i Astronomy.

Så gjenstår det å se om dette prosjektet kommer til å bli noe av.

Referanse:

Provornikova mfl: Unique heliophysics science opportunities along the Interstellar Probe journey up to 1000 AU from the Sun. EGU General Assembly 2021, DOI: 10.5194/egusphere-egu21-10504. Sammendrag