Blant tre typer vitnekonfrontasjon var det én metode som utmerket seg: Interaktive bilder.

Denne metoden skal gjøre det enklere for øyenvitner

Metoden kan føre til at færre uskyldige blir dømt, ifølge forskerne bak studien. Men norsk professor er usikker på hvor realistisk det er at politien vil ta den i i bruk.

Det er ikke bare i amerikanske TV-serier at øyenvitner sitter og blar i såkalte mugshots - en rekke portrettbilder av mistenkte, tidligere straffedømte og tilfeldige folk.

Dette gjør vi også i Norge for at vitnene skal kjenne igjen gjerningspersonen.

Nå mener britiske forskere at de har funnet en bedre metode. 

Da fiktive øyenvitner fikk studere digitale, interaktive bilder av mistenkte, pekte de oftere ut den skyldige enn da de fikk se på vanlige fotografier og video.

Det viser en ny studie som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Når man vet hvem som har gjort det

Det kalles vitnekonfrontasjon på norsk.

Konfrontasjonen går ut på at vitner plukker ut den personen de mener har gjort noe kriminelt blant andre personer som ofte likner.

Noen ganger ser vitnene på bilder, noen ganger på video av personene og noen ganger står folk fysisk på rekke. Disse metodene brukes over hele verden.

Nå viser det seg at det å studere digitale bilder med interaktive ansikter kan gjøre identifiseringen betydelig mer nøyaktig sammenliknet med video og foto.

Rotere fra flere vinkler

I den nye studien er de digitale bildene av ansikter i 3D som kan roteres slik at man kan se forskjellige vinkler av ansiktene. Dette kan vitnene selv gjøre ved hjelp av datamusen.

Da kan de aktivt utforske ansiktene – og kanskje koble dem til bilder de har av gjerningspersonen i hodet, ifølge forskerne.

Denne interaktive prosedyren førte til færre tilfeller der vitner pekte på feil folk.

– Vitner var mye bedre til å skille skyldige fra uskyldige ved hjelp av de interaktive bildene, sier Marlene Meyer fra University of Birmingham i en pressemelding.

Pekte oftere ut riktig gjerningsmann

Meyer og kollegaene testet 550 frivillige vitner i evnen til å gjøre en korrekt identifikasjon av folk de hadde sett tidligere.

De ble delt opp i ulike grupper.

Noen fikk se på de interaktive bildene, noen så på vanlige fotografier og noen så videoer med deltakerne i vitnekonfrontasjonen.

De interaktive bildene forbedret nøyaktigheten med mellom 27 og 35 prosent sammenliknet med vanlige bilder og mellom 35 og 75 prosent sammenliknet med vitnekonfrontasjon på video.

Slik kan øyevitner studere ansiktene i ro og fred. (Video: TheHeatherF / YouTube)

Vanskelig å huske

Svein Jean Magnussen er pensjonert professor i vitnepsykologi ved Universitetet i Oslo.

Han sier at hukommelsen er den største utfordringen når vitner skal peke ut gjerningspersonen.

– Det er mye forskning som viser at vi er nokså dårlige på å identifisere personer vi har sett bare én gang, som er det vanlige i slike undersøkelser, sier han.

Magnussen forteller at både modellstudier og studier i det virkelige liv viser at rundt 30 prosent av positive vitnekonfrontasjoner, er feil.

Portrait photo of professor emeritus Svein Magnussen.
Svein Jean Magnussen er professor emeritus i vitnepsykologi.

Skeptisk til bruken

Til tross for de positive resultatene i den britiske studien, er Magnussen skeptisk til om den nye metoden kommer til å bli tatt i bruk i Norge og andre steder.

– Det handler om hvor mye bedre denne metoden er. Dette krever store ressurser for hver konfrontasjon, og spørsmålet er hvor mye man vinner på det, sier han.

I tillegg er han skeptisk til metoden i studien og hvor virkelighetsorientert den er.

Metoden gikk ut på at deltakerne fikk se tolv ansikter som de skulle identifisere ett minutt senere. I løpet av dette minuttet fikk de se en tegnefilm om en katt og en mus slik at de bli distrahert, slik de sannsynligvis ville blitt i en virkelig setting.

– Men i det virkelige liv går det gjerne dager, uker og måneder mellom eksponering av gjerningsperson og vitnekonfrontasjon, sier Magnussen.

Han mener også at forskerne burde sammenliknet med flere av metodene som politiet faktisk bruker. Dette inkluderer for eksempel fysisk konfrontasjon der vitnet kan be de mistenkte om å snu seg eller komme nærmere.

– Denne formen for fysisk konfrontasjon blir også brukt i Norge og burde vært med i sammenlikningen, sier han.

Referanse:

Marlene Meyer m.fl: Enabling witnesses to actively explore faces and reinstate study-test pose during a lineup increases discriminability. Proceedings of the National Academy of Sciences. Oktober 2023.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS