Annonse
Den delen av soppen vi ofte plukker, er fruktlegemet til soppen. Den slipper ut sporene. Hos de fleste sopper blir fruktlegemet borte om vinteren.

Hva gjør soppen om vinteren?

SPØR EN FORSKER: Etter vinteren er det nesten ingen sopper å se i skogen, men likevel dukker mye sopp opp på akkurat samme sted år etter år. Hva skjer?

Publisert

Etter at snøen har lagt seg, er det fortsatt noen trær som skygger for det som er igjen av soppen i skogen. Kantarellen er vanskelig å finne.

Når vi plukker en kantarell, så plukker vi den synlige delen av soppen. Det er fruktlegemet som sprer sporene til soppen.

Fruktlegemet til kantarellen og mange av de vanlige matsoppene, inkludert våre giftigste, forsvinner over vinteren.

Kantarellen er en av flere sopper som holder på i skjul under bakken.

Og der gjør de noe som er viktig for trærne i skogen.

De aller fleste soppene spirer opp på høsten når det er mye fukt og næring i skogen. Den delen av kantarellen vi ser på bakken, de som vi ofte kaller selve soppen, er fruktlegemet.

– Resten av soppen lever nedi jorda. Denne består av trådtynne celler, hyfer, som greiner seg og utgjør det underjordiske mycelet. Hvis du skal sammenligne det med et epletre, så er mycelet selve treet og fruktlegemene eplene, sier Klaus Høiland til forskning.no.

Høiland er professor i mykologi, altså læren om sopp, ved Universitetet i Oslo.

Lever sammen med trær 

Hvis du graver under fruktlegemet til en kantarell, vil du se nettverket av sopptråder som kalles mycelet. Det ser litt ut som et hvitt spindelvev. Dette kan du også se under mange andre sopper.

Hvis du følger sopptrådene fra kantarellen, vil du se at de snurrer seg rundt trerøtter. 

Kantarellen danner en såkalt sopprot sammen med trær.  

Soppen er altså sammenkoblet med skogstrærne. Dette fenomenet kalles for mykorrhiza. 

– Soppene gjør det på en finurlig måte. De går inn i planterøttene og suger sukkeret fra røttene. Det er en gjenytelse, for soppen forsyner også trærne med vann og næring fra jorda, sier Høiland.

Et annet ord for sopper som lever sammen med røttene til planter er mykorrhiza. – kantarell er en slik sopp, den er veldig nyttig i skogen, sier Høiland.

Bryter ned og tar opp næring 

Sopprotsystemet er viktig for trærne. Soppen hjelper til med å øke overflatearealet og er bedre enn planterøttene til å ta opp vann og viktige næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium. 

Kantareller og andre arter som lager sopprot med røttene til skogtrærne, er også gode nedbrytere. De bryter ned dødt materiale rundt røttene og det gjør det lettere for trærne og andre planter å ta opp næringen fra bakken.

Kantarellen kan leve i flere år

Fruktlegemet til kantarellen, altså det vi plukker, dukker bare opp i sesongen før den blir borte igjen på vinteren. Men soppnettverket under bakken blir ikke borte, og kantarellen kan dukke opp på samme sted flere år på rad.

– Alle sopprøtter er stort sett flerårige. De som har hemmelige kantarellsteder, snakker ikke om dem fordi kantarellen er flerårig og kommer tilbake på samme sted år etter år, hvis ikke stedet tørker helt ut om høsten, sier Høiland.

Noen av fruktlegemene som har vokst sent på høsten, kan stå selv etter at det har blitt kuldegrader. Den gule kantarellen vil begynne å visne, mens traktkantarellen kan holde seg i kulda. 

Høiland sier at traktkantarell tåler å bli helt fryst og klarer å spre sporene sine når den blir tint igjen. Hvis det er tørt i været og lite snø kan traktkantarellen stå helt fram til juleaften.

Under hatten på soppen sitter de gaffeldelte ribbene, det er her sporene til kantarellen sitter. Kantarellen kan vokse fra seint mai til snøen kommer

 

Sånn kan sopptrådene til en sopp strekke seg ut under bakken. Ett annet ord for sopptrådene er hyfer. Fruktlegemet som mycelet får for å spre sporer, er laget av tettpakkede hyfer, som gjør dem bastante og harde. Noen sopper kan bli treaktige som kjuker på trær. Mens sopper som kantarellen får en myk, men fast form.

Mye fukt og næring gjør at de kommer tilbake

Noen sopper gjør som blåveisen og hestehoven. De dukker opp tidlig på våren. Soppene som vokser om våren bruker næringen som er i jorda fra høsten av og så forsvinner de ganske fort igjen.

Når sommeren kommer, produserer skogstrærne sukker gjennom fotosyntesen. Treet bruker sukkeret til  å vokse. Akkurat som trærne vokser soppen først når det er tilgang på næring.

Det er derfor kantarellen og de fleste soppartene er mest utbredt på høsten, fordi det er da det er mest tilgang på næring. At bakken blir fuktigere når det er kjølig om høsten er også viktig for at fruktlegemene kan begynne å spire.

– Om sommeren er det ofte tørt, men hvis det regner om sommeren, så kan soppene sprette opp, som det gjorde i år hvor vi hadde en ganske lang regnperiode, sier Høiland. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Bilder: De tre bildene i starten av saken er fotografert av Alexander Time Lindberg

Powered by Labrador CMS