Utdatert klimakur
Fastgrodde og foreldete økonomiske tenkemåter hindrer oss i å løse klimaproblemet, mener doktorand Per Espen Stoknes. Han foreslår en ny type penger kalt klimakroner.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I tillegg til lønna fra jobben, får du overført en fast sum klimakroner på en egen konto hver måned - en slags personlig klimakvote.
Bensinen på tanken og varene i butikken koster både vanlige kroner og klimakroner.
Har du brukt opp klimakronene, sliter du med å handle varer knyttet til mye CO2-utslipp, for der vil klimaprisen være høyere.
Per Espen Stoknes tror en ordning av denne typen vil gjøre oss mer bevisst verdien av å ha et klima i balanse, og mer bevisst sammenhengen mellom menneskenes handlinger og klimasystemet.
Stoknes er fra før førstelektor ved Handelshøyskolen BI. Han har bakgrunn som psykolog, og på fredag disputerer han ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Faller tilbake på gammel teori
- Jeg er kritisk til måten økonomisk teori anvendes i statsadministrasjon og politisk debatt når det gjelder klimatiltak, sier han.
- Klima- og energispørsmål har blitt utredet jevnt og trutt, men alle faller tilbake på en økonomifaglig utdatert likevektsteori som referanseramme.
Likevektsteori baserer seg på at en økonomi med fri konkurranse blant antatt rasjonelle aktører vil bevege seg mot likevekt i alle markeder.
- Kun i en slik ideal-økonomi gir begreper som kostnadseffektivitet mening, sier Stoknes.
Han mener dette er en teori som den økonomiske forskningen har beveget seg vekk fra, men som fremdeles står sentralt blant utøvende økonomer - og derfor også i klimapolitikken.
- Teorien er basert på tankesett som sier at markedet er en prismekanisme, at velferd har med nytte å gjøre og at bokføring er fakta om virkeligheten, sier han.
Treghet
Stoknes mener disse tankemåtene bringer med seg en emosjonell ladning - en følelse av klar viten, og av å ha oversikt. Dette er med på å skape en tankemessig treghet hvor man ikke tar inn over seg nye ideer som truer den opprinnelige modellen.
Han peker på at det kan ta mellom 30 og 40 år før nye økonomiske forskningsresultater dukker opp i lærebøkene, og enda et tiår før de tas i bruk i praksis.
Et eksempel på foreldede økonomiske tankemønster viser seg i utredninger om klimatiltak som ofte konkluderer med at det er viktig å gjøre samfunnsøkonomiske analyser, mener Stoknes.
Annonse
Som eksempel trekker han fram den offentlige utredningen NOU 2009:16; “Globale miljøutfordringer – norsk politikk. Hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser”.
- Så fort du begynner å snakke om klimatiltak i Norge er det noen som spør: Hva koster det? Er det kostnadseffektivt? Man spør ikke: Er det riktig etisk sett å gjøre det? Kan det gjennomføres? Er det fremtidsrettet? Er det et formål verdt innsatsen?
Stoknes mener det skjuler seg mye i begrepet kostnadseffektivitet. En slik automatisk, dominerende tankestruktur blir førende på hvilke klimatiltak som slipper gjennom.
Etiske og politiske føringer
- Beregninger av kostnadseffektivitet er fint nok, det sier noe om hvordan ting er i dag. Problemet er at det ofte brukes i form av hvordan ting bør være. Noen økonomer sier de får frysninger på ryggen av alt som ikke er kostnadseffektivt.
Mens det er politikerne som setter målene, kan økonomene skjule seg bak rollen med å utrede de billigste veiene til målet.
- Og det fremstilles som de gjør det på en nøytral, vitenskapelig og objektiv måte. Men det ligger sterke etiske og politiske føringer i økonomers måte å tenke på.
- Etisk sett er det en form for statsutilitarisme - de skal sørge for mest mulig konsum for norske borgere. Dermed blir det nærmest en synd å velge det som er gjennomførbart, men ikke billigst, sier Stoknes.
- Hinder for klimapolitikken
Han mener det er derfor økonomer gjerne anbefaler å kjøpe klimakvoter fra Kina isteden for å gjøre noe her hjemme i Norge, hvor tiltakene koster mer.
- Man antar ut fra standard tenking at man allerede har et globalt marked hvor det lønner seg å kjøpe billige utslippsreduksjoner i Kina, sier Stoknes.
Han avviser ikke at man kan ha et kvotemarked, men mener at dagens modell er et hinder for klimapolitikken.
Annonse
- Anvendelsen av økonomisk teori på klimakvoter er ikke i samsvar med nyere økonomisk forskning, som informasjons-, atferds- eller institusjonell økonomi.
Stoknes mener at viktige institusjonelle, politiske og kulturelle forhold kommer i bakgrunnen når fokus er på kostnadseffektivitet.
- Tid finnes ikke
Se for deg at det oppstår et miljøproblem. Det vil først bygge seg opp, før det dokumenteres i rapporter, og politikerne sier at noe må gjøres. Det blir satt en pris på utslippet. Deretter gjøres investeringer for å få ned forurensningen.
- I den klassiske økonomiske modellen er det antatt at alt dette skjer øyeblikkelig. Men alle som har studert litt statsvitenskap eller sosiologi vet at dette kan ta 30-40 år. Tid finnes ikke i en likevektsmodell, og dermed forsvinner sosiale, politiske forhold og forsinkelser ut av bildet.
- At fabrikken må flyttes, at dette har menneskelige og sosiale kostnader - det blir også usynlig i en slik økonomisk analyse, sier Stoknes.
Marked trenger samfunnsbygging
- Våre valg som mennesker er avhengige av rammene rundt valgsituasjonen, noe som beskrives i institusjonell økonomi.
Han trekker fram murens fall i Øst-Europa som et annet eksempel.
- Den gangen var det mange økonomer som antok at de frie markedene ville springe opp av seg selv som paddehatter. Men de undervurderte hvor sterkt markedene må være innrammet av institusjoner for å fungere.
- Markedene trenger regulatorer, kontroll, tillit, åpenhet, flyt av informasjon, kritisk presse. Uten at denne samfunnsbyggingen er på plass, får du ikke markeder, sier Stoknes.
- På samme måte kan vi ikke anta at hvis vi bare får kjøpere og selgere til internasjonal kvotehandel, vil dette fungere. Kontroll, regulering, informasjon, tillit, sosiale nettverk - alt dette må på plass på et globalt nivå rundt et klimamarked, sier han.
Annonse
- Der er vi ikke i dag, og da kan vi ikke bare anta et fungerende marked i våre anbefalinger.
Frakoble velferd og konsum
Han mener markeder bør forstås mer som institusjoner og samtaler om verdi, ikke som en objektiv prismekanisme som kobler kjøpere og selgere.
- La oss si at statens rolle ikke bare er å gi økt konsum til borgerne, men også å gi dem en opplevelse av velvære og livskvalitet. Da kobler vi fra hverandre velferd og konsum.
Stoknes har undersøkt hvordan tankegangen om at rikdom er vekst kan omdefineres til at rikdom er nasjonalformue - inkludert sosiale og økologiske kapitalformer.
Sosial kapital kan beskrives som summen av tillit, og hvor velfungerende institusjonene i et område er. Økologisk kapital (også kalt naturkapital) blir høyere med et friskt miljø og stor biodiversitet.
- Men dagens penger er ikke egnet til å måle denne typen ting. Spørsmålet er om vi burde hatt flere typer penger. Da mener jeg penger som ikke kan veksles i vanlige penger, sier Stoknes.
Klimakroner
I doktorgradsavhandlingen foreslår han en grundigere utredning av slike pengetyper opprettet til spesielle formål, med såkalte konverteringsbarrierer så de ikke nødvendigvis kan veksles til andre pengetyper.
- Vi kjenner mekanismene, for eksempel fra ordninger med bonuspoeng på fly. Du kan ikke ta ut bonuspoengene for å kjøpe melk i butikken, sier han.
- På samme måte vil klimakroner kunne være en bro til naturkapital. Teknologisk sett er det ikke noe i veien for å innføre noe sånt. Det er ingen grunn til at man ikke kan ha ulike kontoer av denne typen i banken, mobiltelefonen, kredittkortet og så videre.
- Men økonomene tør ikke tenke sånn. Min hypotese er at økonomifaget har en blind flekk i sitt syn på hva penger er. Jeg får ingen resonans hos dem når jeg forklarer dette.
- De sier det er bedre å bruke avgifter, at en slik ordning vil bli administrativt dyr, og noen innvender at det å sette pengeverdi på noe som er natur og noe som er sosialt, kan redusere folks indre motivasjon, forteller Stoknes.
Annonse
Han mener på sin side vi må ta det som et faktum at menneskers oppmerksomhet i stor grad styres av penger.
- Om det slår rett i lommeboka, tror jeg det vil ha en helt annen virkning, sier Stoknes.
Referanse:
Per Espen Stoknes: Økonomiske metaforer: En flerfaglig vitenskapsstudie av økonomiske metaforers implikasjoner på klimapolitikk og oppfatninger om penger (English summary).
Lenke:
