Når historien møter medisinen er det duket for tverrfaglighet som kan bidra til å løse framtidige helseproblemer. Historien om Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen er et medisinsk-historisk høydepunkt.
Sykdommen lepra er i dag synonymt med spedalskhet.
I tidligere tider omfattet spedalskhet flere ulike smittsomme sykdommer.
Lepra er en kronisk sykdom forårasket av bakterien Mycobacterium leprae som hovedsakelig angriper perifere nerver og hud.
Lepra kom antagelig til Europa gjennom korstogene, men avtok rundt 1500-tallet. Sykdommen var en viktig årsak til etablering av de første sykehus i Europa.
I Europa var Norge særlig rammet. I 1856 var det i Norge 2858 kjente tilfeller av lepra i en befolkning på 1,5 millioner innbyggere.
Bakterien ble første gang påvist av Armauer Hansen i Bergen 1874. Siste tilfeller som utbrudd i Norge ble registrert i Bergen i 1950-årene. Effektiv behandling har vært tilgjengelig siden 1950-tallet.
Årlig rapporteres til Verdens helseorganisasjon rundt 750 000 nye tilfeller av lepra, og årlig forårsaker sykdommen rundt 3 000 dødsfall.
Rundt 10 prosent av tilfellene er hos barn. Lepra er et betydelig folkehelseproblem i mange land i Sørøst-Asia, tropisk Afrika og deler av Sør-Amerika.
I 2001 ble 70 prosent av lepratilfellene i verden rapportert fra India.
- Det er viktig å drive medisinsk historisk forskning, fordi det kan gi ideer til å løse de helseproblemene vi står overfor i dag, der vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om årsakene, sier professor Lorentz Irgens ved Universitetet i Bergen.
Han er president i Nordisk medisinhistorisk forening, som arrangerte kongress i Bergen i forrige uke, der Nordens fremste eksperter på medisinsk historie møtte hverandre.
Medisinhistoriens Mekka
Programmet for konferansen var bredt; fra eksempelvis psykisk helsepolitikk på Island i tiden 1839-1871, til lepraen i Spania i det tyvende århundre og dens tilknytning til Bergen.
I Norge glemmer vi ofte at en av verdens mest berømte leger, Armauer Hansen, var norsk. Hans arbeid i Bergen gjør byen til et Mekka for lepraforskningsmiljøet.
Se reportasje om en av medisinhistoriens mest berømte menn - Armauer Hansen:
Reportasjen er laget av May-Britt Skjelvik og Arnt Brandseth.
Fag i vekst
Medisinhistorie er et fag i vekst.
- Veksten er først og fremst utenfor de medisinske miljøene, i de samfunnsvitenskapelige disipliner og humaniora, sier Sigurd Sandmo, avdelingsleder ved Bymuseet i Bergen og lepraforsker med historikerens blikk på medisinhistorien.
Armauer Hansen. (Foto: Lepramuseet)
- Hvis vi skal si noe om hva sykdom er og hvilken betydning det har i menneskers liv, er disse fagfeltene viktige, sier Sandmo.
Pofessor i medisin, Lorentz Irgens, understreker viktigheten av å undervise framtidige leger og forskere i medisinhistorie.
Han viser til helseproblemer som ble løst for kort tid siden, slik som for eksempel krybbedødsepidemien på 1980-tallet, der forekomsten av krybbedød gikk nesten ned til null.
- I dag er dette medisinsk historie, der løsningen på dette problemet kan være med å gi ideer til løsning av andre problemer, som vi kan stå overfor i fremtiden, sier Irgens.
Gnisninger
Annonse
Når medisinerne møter historikerne - og sammen skal jobbe i et fagfelt, med så ulike tilnærminger, kan det oppstå problemer.
- Man har sine egne faglige revirer og identiteter å forsvare, sier Irgens.
- Samtidig er det fruktbart. Medisinere har ikke tilstrekkelig kjennskap til historisk metode og historikere har ikke god nok kjennskap til de aktuelle helseproblemene de skal forske på.
- Kunnskapsoverføring er viktig for den medisinsk historiske forskningen i fremtiden, understreker Irgens.
