Nett-TV: Dr. Hansen og historien
Når historien møter medisinen er det duket for tverrfaglighet som kan bidra til å løse framtidige helseproblemer. Historien om Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen er et medisinsk-historisk høydepunkt.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Det er viktig å drive medisinsk historisk forskning, fordi det kan gi ideer til å løse de helseproblemene vi står overfor i dag, der vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om årsakene, sier professor Lorentz Irgens ved Universitetet i Bergen.
Han er president i Nordisk medisinhistorisk forening, som arrangerte kongress i Bergen i forrige uke, der Nordens fremste eksperter på medisinsk historie møtte hverandre.
Medisinhistoriens Mekka
Programmet for konferansen var bredt; fra eksempelvis psykisk helsepolitikk på Island i tiden 1839-1871, til lepraen i Spania i det tyvende århundre og dens tilknytning til Bergen.
I Norge glemmer vi ofte at en av verdens mest berømte leger, Armauer Hansen, var norsk. Hans arbeid i Bergen gjør byen til et Mekka for lepraforskningsmiljøet.
Se reportasje om en av medisinhistoriens mest berømte menn - Armauer Hansen:
Reportasjen er laget av May-Britt Skjelvik og Arnt Brandseth.
Fag i vekst
Medisinhistorie er et fag i vekst.
- Veksten er først og fremst utenfor de medisinske miljøene, i de samfunnsvitenskapelige disipliner og humaniora, sier Sigurd Sandmo, avdelingsleder ved Bymuseet i Bergen og lepraforsker med historikerens blikk på medisinhistorien.
- Hvis vi skal si noe om hva sykdom er og hvilken betydning det har i menneskers liv, er disse fagfeltene viktige, sier Sandmo.
Pofessor i medisin, Lorentz Irgens, understreker viktigheten av å undervise framtidige leger og forskere i medisinhistorie.
Han viser til helseproblemer som ble løst for kort tid siden, slik som for eksempel krybbedødsepidemien på 1980-tallet, der forekomsten av krybbedød gikk nesten ned til null.
- I dag er dette medisinsk historie, der løsningen på dette problemet kan være med å gi ideer til løsning av andre problemer, som vi kan stå overfor i fremtiden, sier Irgens.
Gnisninger
Når medisinerne møter historikerne - og sammen skal jobbe i et fagfelt, med så ulike tilnærminger, kan det oppstå problemer.
- Man har sine egne faglige revirer og identiteter å forsvare, sier Irgens.
- Samtidig er det fruktbart. Medisinere har ikke tilstrekkelig kjennskap til historisk metode og historikere har ikke god nok kjennskap til de aktuelle helseproblemene de skal forske på.
- Kunnskapsoverføring er viktig for den medisinsk historiske forskningen i fremtiden, understreker Irgens.
Artikkel oppdatert 25/3/2015
