Betydningen av barns deltakelse i fysisk aktivitet er godt kjent. Samtidig har tidligere forskning vist at barn med funksjonsnedsettelser er mindre aktive enn andre barn på samme alder.

Så langt er kunnskapen om hvorfor det er slik, og hvordan deltakelse i fysisk aktivitet oppleves av barn med funksjonsnedsettelse, vært lite utforsket. Det er et stort behov for at barna selv og deres foreldre bidrar med sine opplevelser og erfaringer.

Doktorgradsstipendiat Astrid Nuquist ved Norges idrettshøgskole har undersøkt hvilke fysiske aktiviteter barna selv ønsker å delta i, hvilke aktiviteter de faktisk deltar i, og hvordan de opplever å delta i fysisk aktivitet både under et habiliteringsopphold og på fritiden hjemme.

Ønsker mer aktivitet

300 barn i alderen 6-17 år deltok i studien. De har et sterkt ønske om å være aktive, og deres opplevelse av glede er stor i aktivitetene de deltar i.

- De fleste barna deltar regelmessig i fysiske aktiviteter på fritiden sammen med familien, sier Nyquist.

Barna ønsker likevel å være mer aktive sammen med jevnaldrende enn de har anledning til.

- Til tross for at deres funksjonsnedsettelse kommer tydelig fram i fysisk aktivitet og påvirker deres muligheter til å delta i fellesskap med jevnaldrende, synes de likevel at aktivitet er «kjempegøy», vel vitende om at de har andre forutsetninger.

- Både barna og foreldrene legger derfor vekt på betydningen av å lære noen få selvvalgte aktiviteter så godt at de kan delta sammen med jevnaldrende også i hjemmemiljøet, forteller Nyquist.

Ferdigheter gjør foreldrene tryggere

Studien, hvor både barn og deres foreldre deltok, undersøkte aktivitetsønsker og deltakelse i fysisk aktivitet både under og tre måneder etter et habiliteringsopphold, der målet var å benytte tilpasset fysisk aktivitet som virkemiddel.

Både barna og foreldrene opplevde at det tre uker lange oppholdet ga positive opplevelser i aktivitet med jevnaldrende, at det bedret viktige ferdigheter og økte foreldrenes trygghet i forhold til at barna skulle delta i aktivitetene i hjemmemiljøet.

At barna fikk være med å velge aktiviteter hadde stor betydning for om fortsettelsen hjemme ble vellykket.

Egne strategier for å få delta

Nyquist undersøkte også barns preferanser og deltakelse i fysiske aktiviteter på fritiden. Åtte av ti barn hadde ønske om å delta i bassengaktiviteter, og nesten like mange ville på turer, delta i skiaktiviteter, sykle eller ri.

Disse valgene stemmer ganske godt med hvilke aktiviteter barna faktisk deltar i.

Barna beskriver egen deltakelse i aktivitet som viktig, meningsfylt og noe som gir opplevelse av glede. På den andre siden møter barna også uforutsigbarhet og utfordringer som kan gjøre det vanskelig å delta.

Barna har sine egne strategier for å overvinne hindringene.

- Disse strategiene innebærer at de bruker mye tid og krefter på å tilpasse egne forutsetninger, behov og ferdigheter til den aktuelle situasjonen.

 Barna har tro på at de kan delta, men i en del situasjoner blir ikke deres deltakelse eller meninger etterspurt, påpeker Nyquist.

Endret habiliteringspraksis?

Studien viser at barna har kompetanse på å avgjøre hvilke aktiviteter de skal være med på. Og gleden deres over å være aktive overskygger utfordringene de møter.

Fagpersoner bør bruke barnas kompetanse og ekspertise når det gjelder eget liv og muligheter, og legge til rette for familiens medvirkning, mener Nyquist.

Habiliteringsopphold med vekt på deltakelse bør først og fremst være rettet mot å fremme aktivitetsglede, og bør fremme aktiviteter som barna og foreldrene anser som viktige og som kan gjøres i hjemmemiljøet.

- Dette understreker også betydningen av at fremtidig forskning på feltet i større grad inkluderer et perspektiv hvor forskning foregår sammen med, og ikke bare om, barn med funksjonsnedsettelser, avslutter Nyquist.