Hindrer brann, men sprer gift
De kalles flammehemmere, men det er ikke snakk om brannfolk i helteroller. Samtidig som disse stoffene hindrer brann, forårsaker de også spredning av en farlig gift.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Såkalte bromerte flammehemmere brukes i blant annet elektriske og elektroniske produkter, bygningsmaterialer, tekstiler og plast i biler. Hensikten er å gjøre produktene mindre brannfarlige.
På en forskerkonferanse om forurensing i regi av Norges forskningsråd ble det i går lagt fram nye forskningsresultater.
Blod og morsmelk
Det dreier seg om en miljøgifter forskerne mener på lang sikt kan utgjøre en like stor trussel mot liv og helse som PCB og dioksiner. Stoffene kan skade lever, nervesystem og reproduksjonsevnen hos mennesker. Giften forstyrrer hormonbalansen og hemmer utvikling av læringsevne og motorikk.
Miljøgiften finnes i økende grad igjen i naturen og i mennesker. Den er funnet i sedimenter, fisk og fugleegg, blant fra måke. Forskere har vist at innholdet av bromerte flammehemmere i blod og morsmelk har økt kraftig de siste 20 årene.
Selv om nivåene foreløpig ikke er faretruende høye gir denne utviklingen sterk grunn til bekymring, ifølge forskerne.
Verst i Mjøsa
De har funnet oppsiktsvekkende høye konsentrasjoner av miljøgiften i fisk fra Mjøsa. Nivået er blant de høyeste som er målt i verden, viser rapporter fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU).
Statens Forurensingstilsyn (SFT) har sjekket slam fra sigevann fra seks søppelfyllinger på Østlandet. Samtlige prøver inneholdt bromerte flammehemmere.
Når disse produktene havner på avfallsdeponier, vil bromerte flammehemmere og andre miljøgifter kunne lekke ut i naturen med sigevannet. Spredning av forurenset sigevann kan skje via bekker og elver til innsjøer og kystområder, hvor de tas opp i vannlevende organismer.
En snikende trussel
Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemiske stoffer som anses for å være blant de farligste miljøgiftene, men stoffene er ikke akutt giftige.
Flammehemmerne brytes sakte ned i naturen, og kan lagres i næringskjedene lenge etter at utslippene har skjedd og langt unna utslippskilden (miljøgiften er funnet i arktiske strøk). Konsentrasjonene av bromerte flammehemmere øker jo høyere opp i næringskjeden en kommer.
Regjeringen har iverksatt en handlingsplan for å redusere utslippene av bromerte flammehemmere. Hensikten er å være føre var, på bakgrunn av erfaringen med tidligere tiders utslipp av miljøgifter, som PCB, DDT og kvikksølv.
Blant tiltakene i den nasjonale handlingsplanen er forbud mot de tre farligste bromerte flammehemmerne, stoffene penta-, okta- og deka-BDE, fra 2005. Den samlede mengden bromerte flammehemmere som årlig omsettes i produkter i Norge er anslått til 300 tonn. Fra 1. januar 2004 vil avfall som inneholder bromerte flammehemmerne bli definert som farlig avfall.
Resultatene legges fram på en konferanse i regi av forskningsprogrammet “Forurensninger: kilder, spredning, effekter og tiltak (ProFo).
Programmet skal frembringe ny kunnskap og styrke den nasjonale kompetanse på området forurensningskilder, spredning, eksponering og virkninger av forurensninger på naturmiljøet.
