Annonse

På jakt etter minner

- Det er relativt lett å forklare hva jeg forsker på. Alle er opptatt av hukommelse - eller glemsel. Møt hjerneforsker Edvard Moser i denne ukas Miniportrett.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Edvard Moser...

…er professor og direktør for Centre for the Biology of Memory ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sammen med ektefelle og meddirektør May-Britt, jobber Moser med biologisk, kognitiv og klinisk nevropsykologi. Hovedinteressen er hvordan nevroner i hjernen lager minner. Moser har publisert en rekke vitenskapelige artikler i internasjonale magasiner.

Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Jeg laget nitrogenoksider på badet.

Hvilken vitenskapelig artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Under mitt første år som grunnfagsstudent i psykologi i 1984 introduserte psykologi-professor Carl-Erik Grennes meg til et nummer av Scientific American om nervesystemet. Det var radikalt avgjørende for mitt veivalg.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Jeg setter pris på de ubegrensede mulighetene til kreativitet og de unike mulighetene jeg har til å følge opp ideer i praksis. Jeg blir mest frustrert når jeg merker at kolleger misbruker tillit.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Jeg leser ikke i senga.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

Musikk i bilen bestemmes av mine to døtre - som regel det som i øyeblikket finnes på Radio. Ingen musikk på lab’en.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Når det gjelder min forskningskarriere, fikk jeg det beste rådet allerede i 1988. Jeg ble oppfordret til å krysse fakultetsgrensene, og be om å få ta hovedoppgave og doktorgrad hos Per Andersen. Et annet godt råd var å søke stilling ved NTNU. Her har min kone May-Britt Moser og jeg vært fri til å bygge en forskergruppe akkurat slik vi ville ha den.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Dikker vin eller går på fjellet.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Etterretningsagent. Eller diplomat i utenriksdepartementet.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Nei, jeg tror ikke noe av det jeg gjør, eller ønsker å gjøre, er unyttig.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Under diskusjoner med mine nærmeste kolleger, eller out-of-context, for eksempel på fjellet.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av? - Nødvendigheten av grunnforskning og behovet for langsiktige veivalg.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Det er relativt lett å forklare hva jeg forsker på. Alle er opptatt av hukommelse - eller glemsel.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Nanoteknologi. Dette nye området vil ikke bare revolusjonere den teknologiske hverdagen men også gi nye muligheter i en rekke andre forskningsfelt.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Det kunne være en anledning til å diskutere krig, fattigdom og urettferdig fordeling.

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Jeg vil tilbake til Galapagos-øyene. Dette stedet på kloden er helt unikt.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Jeg kan vanskelig forestille meg at jeg vil bli overtalt til å reise til Jupiter eller å tilbringe 10 år kun med en person.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

Jeg ville først teste om de forstod språket mitt.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Nevromatematikk. Matematikk blir stadig viktigere for å forstå komplekse operasjoner i nervesystemet. Forløpere finnes i dag, men det er nok bare begynnelsen.

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Hvis jeg kunne svare på det, er det ikke sikkert at det ville være et stort gjennombrudd.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Tendensen til større og mer langsiktige satsninger kombinert med harde kvalitetskrav, for eksempel Sentre for fremragende forskning, er positiv. Men det er skuffende at Norge generelt ligger under OECD-gjennomsnittet for forskningsfinansiering. Jeg synes også at kreativitet, originalitet og grundighet (“kvalitet”) bør være primære kriterier for tildeling av forskningsmidler; det kan iblant bli litt i meste laget av tematiske satsninger.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Utenriksministeren. De fleste større problemer er jo globale.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Positivt: Jeg tror jeg er målrettet, kreativ og går mine egne veier. Negativt: Jeg er utålmodig, hater small talk, og er kanskje for snill.

En god film du har sett?

- Reconstruction av Christoffer Boe og med Maria Bonnevie var virkelig fascinerende.

Hva mener du om homøopati?

- Det er et av mange ikke-vitenskapelige behandlingsforsøk.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Jeg ville ha sagt noe om et stort smell, høye temperaturer og universets begynnende ekspansjon, kanskje kombinert med en praktisk demonstrasjon av dopplereffekten når femåringen blir et par år eldre. Min datter skrev prosjekt om universets ekspansjon på barneskolen. Jeg kjørte bil i ulike hastigheter, en kollega spilte på fløyte ut av bilvinduet, og min datter stod utenfor og gjorde opptak med kassettspiller.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

Mine meninger forandrer seg hele tiden. Men påstander er sjelden helt rett eller helt feil, så slike klassifiseringer gjør jeg ikke. Med andre ord: det er lenge siden jeg har sagt - eller ment - at jeg tok direkte feil!

Powered by Labrador CMS