– En god regel for enhver fjelltur er å alltid vite hvor man er i terrenget. Det samme gjelder i arbeidet med fjellpolitikk, sier forsker i Østlandsforskning og leder i Fjell-forsk-nett Tor Arnesen. 

– Man skulle tro at Norge er av de landene i Europa som har særlige fordeler av kunnskapsmessig og politisk fokus på utvikling i fjellområder. Men i distrikts- og regionalpolitikken har det tradisjonelt vært lite oppmerksomhet på fjell som en forklarende variabel, sier Arnesen.

For lite, er konklusjonen i den såkalte Fjellindeksen. Den beskriver hvordan samfunnet utvikler seg i fjellområdene, sammenlignet med Norge for øvrig.

Vil finne fram til gode politiske tiltak

Fjellindeksen er et utviklingsoppdrag i samarbeid med Fjellnettverket, et politisk nettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge.

Nettverket ønsker å vite hvordan situasjonen i fjellkommunene er, slik at medlemmene kan mene noe om hvordan utviklingen bør være og hvilke politiske tiltak som må settes i verk. Indeksen presenteres på Fjellkonferansen i Fagernes denne uken.

I denne sammenhengen har forskerne brukt en fjelldefinisjon tilpasset norske innenrikspolitiske forhold: Fjellområder i Norge ligger minst 700 meter over havet (600 moh for Nord-Trøndelag). I Sør-Norge finnes det 77 fjellkommuner. Til sammen dekker de 40 prosent av landarealet, men har bare syv prosent av befolkningen.

• Les også: Hva er vår viktigste natur?

Fraflytting og høy forventet levealder

Fjellindeksen viser at sentralisering og befolkningsnedgang preger samfunnene i norske fjellområder. Kvinner som aldri kommer tilbake til bygda etter fullført utdanning. Folk som må reise opptil fem timer til nærmeste flyplass og sykehus.

Men statistikken fra fjellkommunene viser seg å være mye mer kompleks og positiv. En relativ høy andel voksne, målt mot landsgjennomsnittet, har tatt videregående opplæring, selv om andelen som har tatt universitets/høgskoleutdanning er lav.

Forventet levealder for kvinner i fjellkommuner i Norge er blant høyest i verden og ligger over norsk gjennomsnitt. Det rapporteres færre psykiske lidelser enn ellers i landet.

• Les også: Ein del av fjellområda våre vil antakeleg forsvinne

Innvandring redder bygda

Innbyggertallet i Norge har siden 1990-tallet økt med 25 prosent, mens det har falt med seks prosent i fjellområdet. Takket være innvandrere har utviklingen stabilisert seg siden 2008.

Det viser seg at andelen vestlige innvandrere er over 60 prosent i over halvparten av fjellkommunene.

I typiske reiselivskommuner, som for eksempel Hemsedal, og Øystre Slidre, er innvandringsandelen fra vesten rundt 80 prosent. Den samme betydningen har bygg- og anleggsbransjen for positiv nettoinnflytting i flere hyttekommuner, som for eksempel Ringebu, Øyer og Gausdal.

• Les også: Norges fjellandskap er dramatisk forandret

Flere fritidsboliger

Nordmenn flest vil kanskje ikke bare bo i fjellområdet, men de reiser gjerne dit og bor i egen fritidsbolig. De bor både i fjellet og i byen. Og i dag er det flere fritidsboliger i fjellkommunene som gruppe enn det er eneboliger. Og 78 prosent av fritidsboligene i fjellkommunene eies av husholdninger utenfor fjellkommunene, og trenden tar ikke slutt: For hver bolig som bygges i fjellområdene nå, bygges det fire fritidsboliger.

– Tar vi hensyn til fritidsboliginnbyggerne, som bruker mer og mer tid i sitt andre hus, blir bildet snudd fra befolkningsnedgang til vekst i flere av fjellkommunene, forklarer Arnesen.

Fritidsboligfenomenet representerer dermed en viktig og tung trend i samfunnsutviklingen i fjellområdet.

• Les også: Moderne hyttebruk hjelper fjellområdene

Gründerbedrifter overlever

En annen positiv overraskelse er seigheten av bedriftene som etableres. Andel nyetableringer er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men gründere i fjellområdene holder ut, og bedriftene overlever i større grad enn i byene.

Av nyetablerte foretak i fjellene i 2010 var det ​37 prosent som overlevde 5 år, mens tallet for storbykommunene er 24 prosent.

– Hvorfor det er slik, er et spørsmål som faller utenfor rammen for fjellindeksen, men det blir interessant å høre hva fjellfolket selv synes om det, sier Arnesen.

Referanser:

Alnes, P.K., Arnesen, T., Kvamme, S. og Lerfald, M.: Fjellindeksen 2018, ØF-rapport 2018, publiseres snart.

Arnesen, T, Gløersen, E., Metzger, M.J., Price, M.F.: Mapping mountain areas: learning from Global, European and Norwegian perspectives, Journal of Mountain Science.

Arnesen, T.,  Overvåg, K. Glørsen, E.,  Schurman, C., Riise, Ø.: Fjellområder og fjellkommuner i Sør-Norge. Definisjon, avgrensing og karakterisering  ØF-rapport No. 2010/08