Å bli utgitt i tidsskrifter med en høy impact factor kan være en stor fordel for forskere – men tidsskriftene avspeiler ikke alltid forskningen, advarer eksperter.(Illustrasjon: Mette Stentoft)
Hva er «impact factor», og hvorfor er det så kontroversielt?
Journal Impact Factor blir brukt som kvalitetsstempel på forskning – men det kan være villedende og problematisk, mener seniorrådgiver og forskningskonsulent.
JohanGudmandsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
De fleste forskningsprosjekter ender med en vitenskapelig artikkel der forskningens metoder og konklusjoner legges fram.
Før den vitenskapelige artikkelen kan aksepteres av det vitenskapelige samfunnet, må den først gjennom fagfellevurdering, det vil si vurderes av mellom en og tre eksperter.
Men ikke alle tidsskrifter er like gode: Noen tidsskrifter gir mer prestisje og troverdighet.
Det er her Journal Impact Factor kommer inn.
Mange tidsskrifter har nemlig en impact factor i form av et tall – desto høyere den er, desto bedre.
Impact factor er et omdiskutert emne og har de siste årene vært under kritikk, særlig når den brukes som kvalitetsstempel.
Antall publikasjoner – antallet utgitte artikler i tidsskriftet
Antall siteringer – det vil si referanser til artikler i andre vitenskapelige artikler
Impact factor er antallet siteringer delt på antall artikler.
For eksempel hadde tidsskriftet Nature i 2017 en impact factor på omkring 42:
880 artikler i 2016+902 artikler i 2015 = 1.782 artikler.
I 2017 var artiklene sitert 74.090 ganger.
74.090 dividert med 1782 = En impact factor på 41,577.
Det er veldig høyt.
Hva er en «god» impact factor?
Det er vanskelig å si når en impact factor er god eller dårlig fordi det varierer så mye fra felt til felt, forteller Marianne Gauffriau og Annette Balle Sørensen, som arbeider med forskning og forskningsevaluering.
Mens en impact factor på 4 kan anses som gjennomsnittlig innen kreftforskning, er det relativt høyt innen for eksempel barnesykdommer.
Innen humaniora legger man mindre vekt på impact factor – antagelig fordi databasene der humanistisk forskning er indeksert, ikke har tradisjon for å registrere siteringer, forteller Sørensen.
Det er spesielt innen medisin og naturvitenskap impact factor tillegges verdi, legger hun til.
Blir brukt som kvalitetsstempel
Impact factor ble først utarbeidet for biblioteker, slik at de kunne vurdere hvilke tidsskrifter de skulle ha i samlingen sin.
Men senere har det blitt brukt som kvalitetsstempel for tidsskrifter og forskerne – noe som egentlig ikke var meningen.
Annonse
Og det kan være problematisk, forteller Marianne Gauffriau, som er forskningskonsulent på IT-universitetet i København:
– Forskere kan risikere å bli vurdert ut fra om de har utgitt artikler i tidsskrifter med en høy impact factor. Problemet er bare at tidsskriftet ikke alltid avspeiler om forskningen er god eller dårlig. Selv anerkjente tidsskrifter kan utgi dårlige artikler, forteller hun.
– Det kan være problematisk å tillegge impact factor for stor verdi – noe vi vet skjer. For noen forskere kan det ha en betydning for hvordan de betraktes av kollegene sine, om de kan få en jobb eller stige i gradene, sier hun.
– Det kan også avgjøre hvem som får midler til å gjennomføre forskningen sin.
Det ironiske, mener Gauffriau, er at man aldri ville finne opp et så enkelt mål i et vitenskapelig prosjekt:
Spesielt innen medisin er impact factor viktig, forteller Annette Balle Sørensen. Hun har selv forsket på molekylærbiologi og er nå ansatt ved Det kongelige bibliotek som seniorrådgiver for forskningspublisering og evaluering.
– Men det er en lettkjøpt løsning. I stedet for å forholde seg i artiklene, forholder man seg til hvor de er publisert. Slike ting gjør at folk ikke får jobber de søker på.
Sørensen legger likevel til at impact factor kan gi et hint om kvalitet:
– Det er vanskeligere å få inn artikler i de prestisjetunge tidsskriftene. Det betyr at forskerne sender sine mest banebrytende forskningsresultater til disse tidsskriftene, sier hun.
