Professor Per Brandtzæg ved Rikshospitalet erklærer fra barkrakken at han kjenner seg litt som deltaker i et stripteaseshow. Forskeren sitter overfor et femtitalls kafégjester for å avsløre en ny, naken og oppsiktsvekkende teori om mekanismene bak astma og allergi.
"Professor Per Brandtzæg har fortalt vertinnen for den nye vitenskapskafeen, Yerina Rock, og gjestene på kafé Rust i Oslo om hvordan kroppens T-celler påvirker immunforsvaret. (Foto: Paul Torvik Nilsen)"
- Lever vi for rent? spør han. Det er tittel på historien han skal fortelle på utestedet Rust, under åpningen av Oslo nye “vitenskapskafé” denne kvelden, onsdag 28. januar.
Den prisbelønte forskeren og populære forskningsformidleren er den første som er invitert til å stå i rampelyset på den utradisjonelle scenen. Følelsen av å være avkledd må skyldes at han kastet jakka. Og at han uten manus, lysbilder, transparente plakater projisert på hvitt lerret eller powerpoint-presentasjoner snakker seg varm om T-cellenes betydning for allergi og astma. Det skjer foran et aldersblandet, engasjert og lydhørt publikum
Slim dekker 400 kvadratmeter
- Vet dere hvor stort areal som dekkes hvis slimhinnene i kroppen min ble brettet ut ved siden av hverandre?, begynner Brandtzæg.
- Som en fotballbane, roper en av de kvinnelige kafégjestene.
- Det er ikke så langt unna. Slimhinnene til ett menneske dekker 400 kvadratmeter, 40 ganger 10 meter, forteller han.
Dermed er dialogen og kommunikasjonen mellom forskeren og publikum etablert. Toveis samtale og ikke enetale fra doserende autoriteter, er nettopp noe av hensikten med å sette forskere på podiet foran kaffe- og øldrikkende gjester.
I slimhinnene produseres antistoffene som utgjør kroppens første forsvarslinje mot bakterier, virus og andre mikroorganismer.
- I disse ligger våre forsvarsmekanismer mot infeksjoner og sykdom, immunsystemet vårt. Men noe har gått galt i slimhinnene, for stadig flere mennesker takler ikke angrep fra bakterier, virus og allergener, dramatiserer professoren.
Litt om avføring
Denne artikkelen handler mest om kafélivet i Oslo, og mindre om medisinsk grunnforskning med betydning for astma, allergi og immunsykdommer. Men her er likevel noen flere populære vendinger fra “showet”, som illustrasjon på at kompliserte medisinske forskningsresultater kan egne seg som kvalitetssikret underholdning i en dunkel (men røykfri) kafé. De fleste blant publikum var ferdig med å spise da professoren sa:
- Barnet slurper i seg tarmbakterier fra morens avføring. Det dreier seg om en naturlig og viktig påvirkning av det nyfødte barnets slimhinner. Ved keisersnitt utsettes ikke barnet for dette, og fratas dermed et trinn i utviklingen av immunforsvaret, ikke minst mot allergier.
Hygieneteorien
Nok om det, men så: Nye studier både av barn født med keisersnitt og på den vanligste måten, gjennomført av professor Brandtzæg og hans forskerlag, viser at barn som “vokser av seg” allergiske reaksjoner som for eksempel allergi mot kumelk, har et “balansert” immunforsvar.
- De har fått flere av cellene som regulerer immunsystemet, såkalte regulatoriske T-celler. Det later til at vi kan ha funnet nøkkelcellen som avgjør balansen i menneskets immunsystem. Nå fortsetter vi arbeidet med å studere om barn som ikke “vokser det av seg” og utvikler astma, allergi og andre immunsykdommer har for få av disse T-cellene.
- Jeg tror på hygieneteorien, fremholder professor Brandtzæg.
- Vi begynner å forstå at årsaken til allergiske reaksjoner kan gjenfinnes på det molekylære plan.
Kafé Rust kan ha sikret seg et vinnerkonsept med “Vitenskapskafeen”. Blant de rundt 50 tilhørerne var mange studievenner og kjente av initiativtaker Yerina Rock, og tilsynelatende også kolleger, elever og venner av “stuntforsker” Brandtzæg.
Annonse
God respons
Ingen styrte ordet under det første folkemøtet med forskeren, det ville da også bryte med ideen om fri, åpen og uformell samtale. Mange av de tilstedeværende kastet seg inn i diskusjon med professoren.
I lufta hang spørsmål og kafévinklede hypoteser om både legemiddelindustri, fuglevirus, personlig hygiene, trege norske finansbyråkrater uten sans for forskning, forskerflukt til USA, hva norsk forskning bør satse på, etiske dilemmaer rundt publisering av ny viten, krybbedød og skepsis mot vaksiner.
En mobil mikrofon bør kan hende kafeen utstyre seg med, for blir det trengsel foran forskerscenen i neste runde, vil mange ha trøbbel med å høre hva som blir sagt.
Til slutt, for ordens skyld: Ikke noe av det som ble drøftet på kafeen har noen sammenheng med dusjvanene dine.