NKVTS gjennomfører høsten 2019 den fjerde intervjurunden i studien av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya og deres foreldre. (Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix)
Forskere kartlegger langtidsvirkninger etter Utøya-terroren
Høsten 2019 gjennomføres den fjerde intervjurunden i studien av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya og deres foreldre.
– Nå er åtte år gått siden terrorangrepet 22. juli 2011, og for de fleste av oss er hendelsene kommet litt på avstand. For mange av de berørte setter derimot angrepet fortsatt preg på hverdagen, og mange sliter med fysiske og psykiske ettervirkninger av terrorangrepet, sier Grete Dyb, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun er også prosjektleder for studien av de overlevende fra Utøya.
Utøya-studien ved NKVTS har siden 2011 fulgt opp de som var på Utøya 22. juli, og deres foreldre. Forskerne har gjennomført tre runder med datainnsamlinger, der de berørte har blitt intervjuet om sine opplevelser og hvordan de har hatt det etterpå.
Nå ønsker forskerne å lære mer om langtidsvirkningene av å være utsatt for terror.
NKVTS ønsker særlig å komme i kontakt med overlevende og foreldre som ikke tidligere har deltatt i studien, men som har et ønske om å være med i siste runde av undersøkelsen. De inviterer også berørte til å delta i en måling av aktivitet og søvn.
– Bakgrunnen for dette er at mange kan slite med å sove godt og å få nok vanlig aktivitet gjennom dagen i etterkant av en traumatisk hendelse, forteller Dyb.
Deltakere som ønsker det, kan få tilbakemelding på egne data.
Resultater fra Utøya-studien har blitt publisert i over femti internasjonale tidsskrifter.