Et Melbourne-basert forskerteam er det første som har laget en rapport der de har tatt studert tre nøkkelfaktorer bak maratonprestasjoner: verdensrekordutviklingen, menneskets fysiske begrensninger og sammenligningen av kjønn.

Et maraton er 42.195 meter langt og har vært del av OL-programmet siden starten i 1896. Løperne har tatt stadig nærmet seg totimersgrensen, som enn så lenge ikke er brutt.

Verdensrekorden lyder på 2.01,39 og ble satt av Eliud Kipchoge i Berlin i september 2018. Sondre Nordstad Moen satte europarekord med tiden 2.05,48 i desember 2017, men ble slått av britiske Mo Farah med 37 sekunder ti måneder senere.

Mai 2032

Ved bruk av nøkkelfaktorene har forskerteamet konkludert med totimersgrensen trolig ikke vil bli brutt før 2032.

– Hvis et maraton, arrangert av Det internasjonale friidrettsforbundet, løpes i mai 2032, vil jeg si det er ti prosent sannsynlig at en deltaker i løpet vil bryte totimersgrensen, oppsummerer forsker Simon Angus etter å ha gjennomgått faktorene.

Angus opplyser at grensen kan bli brutt mellom nå og mai 2032, men at sannsynligheten for det er svært liten.

Usannsynlig for kvinner

Forskerne hevder også at 1.58,05 er den raskeste tiden en mann kan fullføre et maraton.

Det raskeste maratonløpet for kvinner ble estimert til tiden 2.05,31, og det hevdes at sannsynligheten for at en kvinne bryter totimersgrensen, er mindre enn én til hundre.

Det internasjonale friidrettsforbundet opererer med to offisielle verdensrekorder for kvinnelige maratonløpere. Paula Radcliffe brukte 2.15,25 i et løp med både menn og kvinner i London i 2003, mens Mary Keitany løp inn til tiden 2.17,01 i et kvinnelig løp i den britiske hovedstaden i 2017.

Den norske maratonrekorden for kvinner lyder på 2.21,06. Den ble satt av Ingrid Kristiansen i 1985 og var verdensrekord fram til 1998.

Les også

Er det best å trene om morgenen eller om kvelden?