– Rentetoppen er nær. Styringsrenta kommer mest sannsynlig til å bli satt opp med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent i september. Der vil den ligge ut året og mesteparten av neste år, sier forskningsleder Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB) til NTB.

Ifølge de ferske prognosene som kom fredag morgen, er det likevel liten grunn til å senke skuldrene for husholdningenes del allerede nå. Folk flest kommer til å være under en rentebelastning vi ikke har sett maken til siden starten på 1990-tallet i overskuelig framtid.

– Selv om prognosene indikerer at rentetoppen er nær, er vi ikke helt over kneika. Rentebelastningen til husholdningene ventes å øke. Vi skal helt tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å se et like høyt nivå som det vi venter til neste år, sier von Brasch.

Riktignok vil vi ikke se tosifrede rentesatser på boliglån framover – blant annet fordi gjeldsbelastningen er mye større nå, noe som betyr at renteøkningene biter hardere.

Lavere prisvekst

Hovedbildet er at det er god aktivitet i norsk økonomi. Mange har jobb og arbeidsledigheten er lav. Mange har imidlertid fått redusert kjøpekraft som følge av stadig økende priser.

– Men de forholdene som har vært med på å løfte prisveksten her hjemme, er i ferd med å snu. Energiprisene har falt og internasjonalt ser det ut til at inflasjonstoppen er nådd. I tillegg har kronesvekkelsen stanset og er i ferd med å snu, sier von Brasch.

Neste år kommer inflasjonen til å falle ytterligere fra anslagsvis 5,8 prosent i år til 4 prosent neste år. Årsveksten i den underliggende inflasjonen forventes å falle til rundt 3 prosent ved utgangen av 2024.

– Det er spesielt fallende energipriser som nå bidrar til å trekke inflasjonen ned. Uten ytterligere svekkelse av krona og med relativt raskt fallende internasjonal prisvekst og lavere energipriser også for næringslivet, vil den underliggende inflasjonen etter hvert komme ned, sier forskningslederen.

Mindre å rutte med i år

Årslønnsveksten som helhet vil bli 5,5 prosent i år. Med en forventet inflasjon på rundt 5,8 prosent innebærer det en svak nedgang i reallønna – eller kjøpekraften.

Den regnes som differansen mellom prisvekst og lønnsvekst. Er prisveksten høyere enn lønnsveksten, betyr det at du reelt sett får svakere kjøpekraft – selv om årets lønnsoppgjør var det romsligste før finanskrisen.

– Hvis dette anslaget slår til, vil det samlet sett ikke ha vært reallønnsvekst i Norge siden 2015. Framover mot 2026 venter vi at inflasjonen avtar og at reallønnsveksten tar seg opp mot knappe 2 prosent i 2026, sier Thomas von Brasch.

Høye og økende renter kombinert med svake vektutsikter internasjonalt og lavere etterspørsel i mange næringer, vil dempe presset i arbeidsmarkedet, spesielt i bygg og anlegg.