– Jeg verger meg for å si noe om effekten av friluftsliv fordi opplevelsen er så individuell. Vi må ta høyde for at ikke alle tenker og føler likt når de er ute i naturen. Ikke alle finner roen, noen kan til og med bli stresset. Det må det tas hensyn til om friluftsliv skal brukes som arena for integrering, mener forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Minoritetsungdom følte seg utenfor i skisporet
Minoritetsungdom opplever at aktiviteter som langrenn, skogs- og fjellturer er knyttet til norskhet og hvithet, ifølge forsker.
Turer i skog, mark og på fjellet er en viktig del av norsk kultur, og at friluftsliv er bra for alle er en slags opplest og vedtatt sannhet.
Tuva Beyer Broch har i sin doktorgrad ved Norges idrettshøgskole utfordret etablerte ideer om friluftsliv og sett på hvordan minoritetsungdom opplever møtet med norsk friluftsliv.
Avhandlingen er analyserte historier og beskrivelser fra turer og aktiviteter Broch har hatt med ungdommene. Som denne beskrivelsen av «Lea» sin første tur i Nordmarka:
«Lea ser seg rundt, hun er redd de andre skiløperne vil le av henne. Her i skisporet er alt og alle hvite… En viktigere observasjon er kanskje at vi ikke ser noen som lærer å gå på ski, de fyker forbi, frem og tilbake på alle kanter. Lea er omsvøpet av symbolsk hvithet i et bevegelsesløst menneskeskapt landskap, der hvitheten glir forbi med selvtillit og fart…»
Ble godt kjent med ungdommene
Broch har vært med to grupper ungdommer som har deltatt på aktiviteter gjennom en friluftsorganisasjon hun kaller Mimo. Mimo tilbyr gratis friluftsaktiviteter til minoritetsungdom på Oslos østkant.
Feltarbeidet pågikk i to år. Det andre året deltok hun daglig i Mimos aktiviteter og var også med de ungdommene hun fikk best kontakt med hjem.
– Jeg brukte tid på å bli kjent med ungdommene, deres tanker og følelser og forsøker å gi et bilde av deres livsverden. Først og fremst har jeg konsentrert meg om emosjoner, hva ungdommene føler, både gjennom ord, kropp og språk, hvordan emosjoner påvirker våre virkelighetsoppfatninger, sier Broch.
I avhandlingen tar hun opp tema som det har vært skrevet svært lite om i norsk og nordisk sammenheng, og hun håper avhandlingen kan bidra til ny kunnskap om friluftsliv og minoritetsungdom. Broch argumenterer for viktigheten av å tørre å forske på følelser.
– For å ikke bare forstå hva som skjer, men også hvorfor det skjer, må feltarbeider tørre å kjenne på egne følelser og ta del i andres. Dersom en skal si noe fornuftig om betydningen av friluftsliv i unge menneskers liv, eller som en integreringsarena, er det ikke nok å bruke en helg til observasjon eller intervjue en skoleklasse.
Lea vekker oppmerksomhet i hvite Normarka
Et av de viktigste funnene er at friluftsområder i Oslo-området ikke er nøytrale arenaer til tross for ideen om at naturen er for alle.
Da Broch dro opp til Frognerseteren for å gå på ski sammen med Mimo-ungdommene, erfarte hun gjennom dem hvordan det er å være annerledes i en hvit verden.
– Vi kom bokstavelig talt inn i et hvitt landskap, både snøen og menneskene var hvite på Frognerseteren. Ungdommene følte seg fremmedgjort, og plasserte seg på et vis utenfor landskapet. Her ville de ikke vært om det ikke var for Mimo.
De hadde sine egne opplevelser av landskapet. Vi er gjerne vant til å tenke på glitrende hvit snø som vakkert, mens flere av ungdommene syntes derimot det bare så kaldt ut. Samtidig viser de at møter mellom ladede landskap, ulike aktiviteter og hudfarger både kan bli såre, morsomme og lærerike. Et eksempel er Leas skitur.
– Folk smiler til henne og muntrer henne opp i forsøket på å gå på ski. Hun lurer på hvorfor de bare smilte til henne, hun likte det ikke. Men hva hadde skjedd om ingen smilte? Dette er sensitive møter. Etter turen utbrøt Lea lattermildt at hun nesten var død, og dette var den verste dagen i hennes liv, likevel ville hun ikke vært noe annet sted.
Oslo – en todelt by
Å gå på ski og lange skogsturer var aktiviteter som ungdommen oppfattet som spesielt norske og knyttet til hvithet. Aktiviteter som sykling, fiske, bading og curling var mer nøytralt.
– Men det er ikke bare minoriteter som kan oppleve dette, det kan også barn av etnisk norske foreldre som ikke har fått tilbudt dette gjennom barndommen. Men fremmedfølelsen kan forsterkes av å ha en annen enn majoritetens hudfarge, sier Broch.
Gjennom ungdommene fikk hun forsterket inntrykket av Oslo som en todelt by – grovt delt inn i øst og vest for Nasjonaltheateret T-banestasjon. Broch beskriver en T-banetur fra Oslo øst til Frognerseteren som illustrerer todelingen.
– De følte seg ikke komfortable med å sitte med skisko på T-banen. En aktivitetsleder sa: «Bare vent til vi kommer til Nationaltheatret, der har alle skisko». Og riktignok, på Nasjonaltheateret strømmer det folk inn med fullt skiutstyr. Lea roper så alle kan høre det: «Er det den nasjonale skidagen eller, hva gjør de her alle sammen?», vi lo godt sammen da.
Tenker og føler ulikt om friluftsliv
I Norge trekkes friluftsliv fram som en viktig vei både til forbedret folkehelse og for miljøvern. Spesielt ligger ideen om at barn har godt av å tilbringe tid i naturomgivelser, i det Broch kaller «barndommens grønne dal», godt forankret.
– Hadde ikke friluftsliv generelt en positiv effekt på ungdommen?
– Jeg verger meg for å si noe om effekten av friluftsliv fordi opplevelsen er så individuell. Vi må ta høyde for at ikke alle tenker og føler likt når de er ute i naturen. Vi bærer med oss ulike erfaringer som påvirker opplevelsene. Ikke alle finner roen, noen kan til og med bli stresset. Det må det tas hensyn til om friluftsliv skal brukes som arena for integrering.
Men studien viser at friluftsliv kan være en fin måte for ungdommer å bli bedre kjent med seg selv på. Naturopplevelser kan være veldig sterke, og sette i gang mange følelser. Spesielt denne hendelsen fra en kanotur på Nøklevann illustrerer dette:
– Det regnet, men Nora nektet å ta på seg regnfrakk og kom med mange hissige gloser, men til slutt befinner hun seg ved Nøklevann. Nora er redd for at kanoen vil bikke og sier: «Morrsasønn ass. Er du dum eller, tror du jeg vil dø.» Men etter en stund sitter hun rolig i kanoen, og sier så : «Her kunne jeg ha sovet, det er lissom så rolig.» Skuldrene hennes er senket og kroppen avslappet.
Tilhørighet
De fleste som har vært med i Mimo, husker det som en spennende erfaring. De har møtt nye sider ved seg selv. De følte det som et frirom der de kunne være seg selv.
– Jeg har fortsatt kontakt med ungdommene, en er med i natur og ungdom, en annen drar på hytteturer sammen med venner og en har kjæreste i speideren. For mange har det ført til en varig forskjell å bli kjent med friluftsliv, mens andre går tilbake til vindusshopping og TV-serier.
Tuva Beyer Broch mener studien sier mye om det å være ungdom generelt, uavhengig av om en er minoritet eller ikke.
Referanse:
Broch, T.B.: Equilibrium poems. Doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole. (2018)
