Når nordlyset (Aurora Borealis) danser over nattehimmelen er det ikke barejapanske turister på besøk i Nord-Norge midtvinters som synes de har settlyset, men også romforskerne.
"Kraftige aktiviteter på sola kan gi opphave til meget kraftige nordlys tre til fire dager etterpå. Foto: Børre Holmeslet, Universitetet i Tromsø"
Nordlysobservatoriet fikk på tampen av årets nordlyssesong (oktober- mars) et nytt videokamera, utviklet av det amerikanske forsvaret.
Ser det usynlige
- Kameraet bruker en hemmeligholdt teknikk for å forsterke lyset - slik at vi kan se det usynlige, sier forsker og dr. scient Mårten Blixt ved Senter for geofysikk, Universitetet i Tromsø (Nordlysobservatoriet). Kameraet tar 25-30 bilder i sekundet. Det gjør det mulig for forskerne å se de raskeste bevegelsene i nordlyset, som ellers er usynlige for det blotte øye.
- Resultatene fra dette året er ikke klare ennå, men foreløpige presentasjoner har allerede vakt stor oppmerksomhet internasjonalt, forteller Blixt.
Sjeldne filmopptak
For å få et inntrykk av hva dette handler om kan du nedenfor se på et unikt videoopptak av nordlys, tatt med utstyr som er en forgjenger til det nye kameraet. Bildene viser ifølge forskerne fenomener som sjelden eller aldri er filmet.
Med det nye kameraet vil det bli finere detaljer i bildene. Samtidig har moderne digital videoteknikk gjort utstyret bedre, billigere og mer tilgjengelig.
- Det vi ser er områder med en utstrekning på 10 - 30 kilometer, i en høyde omtrent 100 km over jordas overflate. Lyset er et resultat av at elektroner i høy fart kolliderer med partikler i jordas atmosfære. Nordlysets kraftige bevegelser er en følge av prosesser som øker farten i nordlyspartiklene. Elektriske felt er drivkraften bak de hurtige strømningene, forteller Blixt.
Fargene ødelegger
- Men nordlyset består av mange farger. De må vi filtrere bort for å kunne følge de virkelig raske bevegelsene i nordlyset. Fargene vil ellers forkludre bildene. Ettersom vi ikke kan gjøre slik filtrering med øynene kan vi heller ikke se alle disse fenomenene med det blotte øye. Det nye kameraet kan gjøre opptak både lengre ut i rommet og med bedre kvalitet enn det som hittil har vært mulig.
Vil til kilden
- Nå vil vi prøve å finne kilden til nordlyspartiklenes energi. Vi utforsker den globale utvekslingen av energi mellom magnetosfæren og ionosfæren, og de lokale effektene i ionosfæren. Slik kan vi kanskje avsløre nordlysets grunnleggende egenskaper, og få vite hvordan nordlyspartiklene virker i atmosfæren, sier Blixt.
Observasjoner med det nye romkameraet, andre optiske instrumenter og magnetometre samkjøres med informasjon fra store radaranlegg, drevet av romforskningsprogrammet EISCAT, bl.a. på Ramfjordmoen i Troms og på Svalbard. Disse “forvokste” parabolantennene sender ut radiosignaler som reflekteres av myriader av elektriske partikler i den øvre atmosfæren.
10 000 kilometer oppe
I området mellom 5 000 og 10 000 kilometer over jordas overflate (i den øvre atmosfære - ionosfæren - og i magnetosfæren) foregår prosesser som gjør at partiklene i nordlyset oppnår ekstremt høye hastigheter og svært stor energi.
Annonse
De er et resultat av solas aktivitet (solstormer) som skaper “uvær” i verdensrommet, akkurat som bølger på sjøen. Kjennskap til og evnen til å kunne varsle “romværet” er helt avgjørende for bruken av rommet, enten det gjelder satellitter eller bemannede romferder.
Stormer på soloverflaten kan f.eks. få følger for satellittkommunikasjon og virke inn på teknisk utstyr nede på bakken, som GPS og elektriske kraftoverføringsnett. Forskernes innsats kan gi oss ny og uventet kunnskap innenfor klimaforskning. Endringer i solforholdene kan påvirke klimaet på jorden.
