Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Fem kilometer mellom liv og død

DNA-profiler fra havørnbestanden på Smøla har gitt nye og nyttige svar på hvordan havørn kan unngå vindmølledøden.

NTNU Byline last name NTNU

Idun Haugan Idun Haugan journalist i Gemini.no

Publisert 06.10.2014 - 10:31

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Havørn

Fra 1846 til 1968 var det skuddpremie på ørn, og det er registrert 114 000 drepte ørner i denne perioden.

Havørn. (Foto: NTNU)

I tillegg gjorde andre fangstmetoder som gift og reirplyndring sitt til at dødeligheten var stor. Også miljøgifter som PCB og DDT påvirket produksjon og dødelighet.

Havørn ble fredet i Norge i 1968.

Det tok tid før bestanden begynte å øke, ettersom arten har lav reproduksjon.

Nå er det om lag 3500 havørnpar i Norge, og Smøla har den tetteste populasjonen.

Norge har ca 50 prosent av den totale bestanden i Europa.

Havørn er fortsatt fredet, men den er ikke lenger på rødlista.

Havørn og vindturbiner utgjør et vanskelig samboerskap. Det har vi sett gang på gang. Ikke bare kan det føre til fraflytting, men samboerskapet ender mange ganger opp med en brå og brutal død.

Går det an å dempe konfliktnivået og redusere antallet dødsfall? Ja, viser ny forskning.

Vindmøller og havørn er ofte en dårlig kombinasjon. Siden etableringen av vindparken på Smøla for 12 år siden, har 57 havørn dødd som følge av kollisjon med de livsfarlige rotorbladene. (Foto: Espen Lie Dahl, NTNU)

Øya Smøla i Møre og Romsdal har Norges tetteste bestand av havørn, og huser Norges største vindpark. Bedre egnet område for forskning på problematikken vindturbiner versus havørn skal man lete lenge etter.

Espen Lie Dahl disputerte nylig med doktorgraden, der han testet ut hvilken effekt utbyggingen av Smøla vindpark har på den hekkende havørnpopulasjonen i området og hvor mye dødelighet vindparken medfører.