Hvert år bruker Norge omtrent 250 000 tonn salt. Ikke på maten, men på veiene våre.

Fordelen med salt er at det kan smelte snø og is. Saltet kan for eksempel forhindre at det dannes is på veien. Det kan også forhindre at snøen presses sammen til et hardt lag, noe som gjør det lettere for ploger å rydde veien.

Ulempene er like åpenbare. Salt fører til at biler og sykler ruster. Det kan forurense områdene rundt veien, skade plantelivet og komme inn i vannveier og grunnvann. Og det koster penger.

Alle disse faktorene og mer til sendte forsker Henri Giudici på en fireårig reise for å finne ut hvor mye – eller lite – salt vi kan bruke på norske veier under snøfall.

Svaret er: Mye mindre enn vi gjør nå.

Slik virker saltet

Giudici tok nylig doktorgraden ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Forskeren undersøkte hvordan salt påvirker sammenpressingen av snø, og hvor lite salt som skal til for å hindre at snøen presses sammen. Han studerte perioden da mest salt brukes på veiene, altså når det snør.

– Når snø begynner å falle på en nylig saltet vei, vil snøen smelte og saltet blir fortynnet, forklarer han.

– Snøen som faller blander seg med den fortynnede saltløsningen, og løsningen forhindrer dannelsen av bindinger mellom snøkornene og mellom snøen og veioverflaten.

120 kilo snø og et iskaldt rom

Giudici gjennomførte to undersøkelser på laboratoriet og en undersøkelse ute i felt.

Laboratoriet ved NTNU har blant annet et rom med et nedkjølt åtte meter langt testspor. Et rullende eller bremsende dekk kan kjøre opptil ti meter per sekund på sporet.

Laboratoriet kan også lage sin egen snø, og har et høyhastighets digitalkamera, slik at forskerne kan se hva som skjer når dekket kjører over snøen på testsporet.

Giudici lagde snø og eksperimenterte ved å tilsette ulike mengder saltløsning.

– Sånn kunne jeg finne ut hvor lite uttynnet saltløsning jeg kunne bruke og likevel gjøre bindingene mellom is-partiklene svakere, sier han.

Forskeren testet tre ulike saltblandinger. Fem gram, ti gram og førti gram per hundre gram snø.

Deretter kjørte han dekket over snøen. Rommet holdt minus to grader, en temperatur der nysnø kan gi svært farlige kjøreforhold.

I tillegg utførte forskeren en test i felten. Da samlet han 120 kilo ekte nysnø og lagde forskjellige blandinger som i laboratoriet. Han kjørte deretter et dekk over disse forskjellige prøvene 20 ganger på rad.

Det hjelper ikke å salte mer enn nødvendig

Giudici ville finne ut hvordan saltet påvirker hvordan snøen fester seg til veien etter at snøen er presset sammen av bildekkene.

Giudici fant ut at fem gram salt per hundre gram snø gjorde den løs nok til at plogen får en lettere jobb.

Men kanskje mest overraskende: Det har ingen effekt å salte med mer enn ti gram salt per hundre gram snø. Altså blir ikke snøen enklere å fjerne med plog dersom man salter mye.

Hvor mye mindre salt?

Alle snøfall er ulike, men dette er et eksempel:

Værvarselet sier det skal komme fem centimeter nysnø av en bestemt tetthet. Temperaturen er to minusgrader.

Giudici sier at hvis salt skulle smelte absolutt all snøen, måtte vi bruke 168,2 gram per kvadratmeter. Men ifølge forskerens forsøk, skal det altså ikke mer til enn ni gram per kvadratmeter for å gjøre det enkelt å brøyte unna snøen.

Forskingen støtter i hovedsak retningslinjene i Vegvesenet.

– Før pleide å anbefale 20-25 gram salt per kvadratmeter vei. Nå anbefaler vi en mye lavere dose på bare 5-10 gram, sier Kai Rune Lysbakken, sjefingeniør ved Statens vegvesen.

Saltbruken øker

Målet er å bruke så lite salt som mulig, men fortsatt nok til å sikre at folk kan kjøre trygt og komme seg frem.

Vegvesenet gjennomførte et fireårig omfattende prosjekt på miljøeffekter av salt som ble avsluttet i 2011. I rapporten kom det fram at saltet kan ha skadelig effekt på innsjøer og grunnvann og enkelte typer planter som vokser langs veiene. Her ble det også foreslått tiltak for å redusere saltbruken og beskytte sårbare områder.

Men bruken øker uansett.

– Det er flere grunner til dette, sier Kai Rune Lysbakken, sjefingeniør ved Statens vegvesen.

– Klimaet endrer seg, så vi har flere dager med temperaturer rundt null grader hvor vi må bruke salt. Og trafikken har økt i enkelte områder, noe som betyr at vi må øke bruken av salt i disse områdene.

Bruker mer salt enn nødvendig

Vegvesenet har ikke egne snø- og brøytebiler og saltlagre. I stedet gjennomføres arbeidet av entreprenører fordelt på rundt 110 ulike kontrakter i hele landet.

Lysbakkens avdeling utvikler retningslinjene for hvordan det skal saltes på forskjellige veier og under forskjellige vei- og værforhold.

Til tross for arbeidet med å få entreprenører til å bruke mindre salt, har saltbruken økt mer enn alle endringene skulle tilsi.

Heller føre var

Lysbakken mener at trenden for økt saltbruk utover det som kan forventes, skyldes ulike faktorer.

Deriblant føre var-prinsippet hvor de som salter heller vil være trygge på at de bruker nok salt enn for lite.

– Hver operatør bestemmer selv hvor mye salt som skal brukes. Det er veldig vanskelig, og det er veldig naturlig i den posisjonen å bruke mer salt enn nødvendig. Hvis du opplever en ulykke på din rode, er det veldig tøft.

– Vi tror at saltbruken ikke er optimal nå. Her blir arbeidet til Henri Giudici ganske viktig, fordi den er med på å gi solid vitenskapelig støtte for vegvesenets retningslinjer. Det burde bidra til å overbevise entreprenører om at de trygt kan bruke mindre, sier Kai Rune Lysbakken.

Referanse:

Giudici, H.: Salting during snowfalls - how little is enough to prevent snow compaction? Doktoravhandling ved NTNU. (2019) (sammendrag)

Statens vegvesen finansierte Giudicis doktorgradsforskning, som skulle være med å gi grunnlag for retningslinjene som vegvesenet utarbeider for entreprenørene som brøyter og strør riks- og fylkesvegene.