Ingen medisiner er godkjent til behandling av borderline personlighetsforstyrrelse (BPF).

Likevel får mange medisiner i lange perioder.

Legemidlene er valgt ut fra virkning på andre lidelser – som depresjon, psykose og følelsesmessig ustabilitet.

Men de virker ikke på borderline-sykdommen. Det er konklusjonen i en ny systematisk gjennomgang publisert av Cochrane.

les også

Narsissistisk personlighets-forstyrrelse: Føler seg veldig sårbare

Forskningsgjennomgangen er en oppdatering av en tidligere studie fra 2010. Den nye inkluderer ytterligere 18 studier, men konklusjonene er de samme.

En Cochrane-gjennomgang er «den høyeste formen for evidensbasert vitenskap» ifølge overlege Per Sørensen.

Sørensen har ikke vært involvert i arbeidet med den nye studien, men jobber til daglig som sentersjef ved Psykoterapeutisk Center Stolpegård i Region Hovedstaden.

– Det handler om entydig, klar og objektiv vurdering av om en behandling virker. Og konklusjonen overrasker meg ikke. Det er også min vurdering, og det er jo undersøkt gjennom en årrekke, sier Sørensen.

– En slik gjennomgang viser hvordan pasientene bør behandles.

Medisinene er ikke laget for borderline-pasienter, men de får dem likevel.

– Det er det enkleste alternativet. Terapi er dyrt. Og det er jo problematisk, sier Ole Jakob Storebø, som er professor ved Syddansk Universitet og seniorforsker på Psykiatisk Forskningsenhed i Region Sjælland – og en av forskerne bak den nye studiegjennomgangen.

Derfor får pasientene medisiner likevel

Ifølge Sørensen blir det gitt medisiner til borderline-pasienter av ulike årsaker:

1. Det kan skyldes at den enkelte legen tror legemidlene virker fordi vedkommende ikke har satt seg inn i evidensen.
2. Borderline-pasienter har mange og vekslende symptomer – som depresjon angst, stemningsustabilitet, selvskading og oppmerksomhetsforstyrrelse – og man kan fokusere på noe man kan behandle medisinsk. Og noen ganger skal man gjøre det.
3. Borderline-pasienter har det vanskelig og tror medisinene hjelper. Men det gjør de ikke.
4. Det er for lite psykoterapeutisk behandling til denne pasientgruppen.

– Det er ikke nok ressurser til det. Så det er ikke lett. Vi utvikler behandlingsprogrammer som er kortere og mer fokusert. Medisiner er ikke en del av løsningen, sier Sørensen.

På Stolpegård, der han er sentersjef, blir borderline-pasienter tilbudt psykoterapeutisk behandling. Det innebærer samtaleterapi – inkludert atferdsmessige teknikker.

– Vi må ha en tett tilnærming til det enkelte mennesket for å skape en endring. Det er gjennom samtalen endringen skjer. Omkring halvparten av pasientene får det betydelig bedre, noe som svarer godt til evidensen, sier Sørensen.

Ny medisin er på vei

Studien har imidlertid sine begrensninger. Det påpeker også Ole Jakob Storebø.

Det skyldes flere faktorer. Blant annet var det lav metodologisk kvalitet i mange studier og ikke nok studier til å være sikker på resultatene, som også var inkonsistente.

– Men jeg har tillit til resultatene, for det var små effektstørrelser i mange av analysene, noe som øker tiltroen siden lav metodologisk kvalitet ofte overestimerer effekter, sier Storebø.

Han nevner imidlertid at nye studier borderline er på vei.

– Det er spennende.

Referanse:

Jutta M Stoffers-Winterling, Ole Jakob Storebø mfl.: Pharmacological interventions for people with borderline personality disorder. Cochrane Library, 2022. DOI: 10.1002/14651858.CD012956.pub2

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Psykoanalysen slo aldri an på universitetene

De fleste har hørt om Freud og psykoanalysen, og mange er overbevist om at vi er styrt av «det underbevisste». Men psykoanalysen har vokst frem utenfor den tradisjonelle vitenskapen.