Musikk- og filmbransjene fanget i nettverkene

Musikk- og filmselskapene er dømt til å tape kampen mot digital piratkopiering, mener teknologer. For å overleve og tjene penger må selskaper og artister selv utnytte digitaliseringens dynamikk.

Olav Anders Øvrebø Olav Anders Øvrebø frilanser for forskning.no

Publisert 10.04.2003 - 07:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Opphavsrettslover skjerpes både i Europa og USA, og musikk- og filmselskaper finner på stadig nye tekniske krumspring for å hindre brukere i å behandle musikk og film som datafiler.

Nye musikk-CDer har i dag svært ofte en sperre som skal hindre brukeren i å lage en mp3-kopi. Film-DVDer har lignende sperrer, og der har bransjen skapt et system som deler verden i seks soner. DVD-spillere skal bare kunne spille av filmer fra samme sone.

Bare begynnelsen

Tankegangen bak alle tiltakene er selvsagt at sperrene skal bremse eller stoppe den populære delingen av musikk- og filmfiler ved hjelp av internettverktøy som Kazaa. Men mange teknologer og analytikere tror ikke strategien vil lykkes. Det er en utbredt oppfatning at digitalisering og nettverksteknologi medfører en fullstendig omdefinering av rammebetingelsene for disse bransjene, og at vi bare har sett begynnelsen.

- Man vil aldri klare å lage helt effektive sperrer. Se for eksempel på systemet med DVD og soner. Dette fungerer dårlig, siden så godt som alle DVD-spillere kan modifiseres til å spille av DVD-er fra alle soner. Det er gjort forsøk på å omgå dette også, men lite tyder på at det vil lykkes. Sperretiltakene fungerer i praksis ikke, sier Henning Maagerud. Han var tidligere driftssjef ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo, og arbeider nå i IT-selskapet Manamind.

Maagerud mener utbredelse av ordentlige bredbåndsforbindelser og forbedringer i nettverksteknologi bare vil forsterke det musikk- og filmbransjene ser på som et problem. En trend fremover er lokale, private trådløse nettverk, som vil akselerere fildelingen.

- I dag kan jeg dele med mine nærmeste naboer det jeg måtte ha av filer med min trådløse nettverksrouter som jeg har i stuen. Den har ikke mer enn 11 Mbps, men 55 Mbps-versjoner er på gang. Når båndbredde og rekkevidde stadig øker blir dette enda mer effektivt. Slike lukkede lokalnett er vanlige nå, og kommer til å bli store fremover, sier Maagerud.

Denne utviklingen støttes av fallende priser på lagringsplass. Det er enorme mengder musikk og film som får plass på en 185 gigabyte disk, som nå kan kjøpes til hjemme-PC-en for rundt 2 000 kr.

Det siste mediet

Lignende toner kommer fra George F. Colony, grunnleggeren av analyseselskapet Forrester. DVDen er historiens siste medium for film, skriver han i en artikkel: Istedenfor å være fiksert på dagens plastikkbiter og båndspoler vil film og musikk i fremtiden kun eksistere som datafiler som flyter rundt i en forbrukers hverdag. Mobiliteten og fleksibiliteten dette gir er nettopp det forbrukeren ønsker, fremholder Colony.

Konsekvensene: Colony spår at lønnsomheten i musikk- og filmbransjene vil falle kraftig. Ulydene man allerede kan høre fra bransjehold tyder på at han kan få rett i det. Men samtidig vil det dukke opp nye forretningstalenter med forståelse for digitaliseringens dynamikk. I løpet av fem - ti år vil vi se helt nye navn som underholdningsmoguler, mener Colony.

Med strømmen

Det finnes imidlertid bransjeaktører som forsøker å utnytte forbrukernes ønsker i en digitalisert nettverksverden til egen fordel, og enkelte observatører er mer optimistiske på bransjenes vegne.

- Lytterne vil få det de vil ha, artistene vil få penger og plateselskaper vil fortsette å eksistere, skriver journalisten Chris Clark på nettforumet AlwaysOn.

Han lister opp noen eksempler på fornuftige bransjeaktører: Rockgruppen Pearl Jam tilbyr fans å laste ned opptak av nylig avholdte konserter i mp3-format. Dersom du vil ha bedre lydkvalitet, kan du få en CD av konserten i posten. En annen variant som selskapet Clear Channel arbeider med er å gjøre opptak av en konsert mens den pågår, og brenne en CD som du kan kjøpe når du forlater konsertlokalet.

Clark gir råd: Plateselskaper bør utnytte sine arkiver bedre, for eksempel ved å tilby brenning av ønske-CDer i platebutikken. Eller hvis kunden foretrekker å få musikken lastet inn på sin bærbare mp3-spiller i butikken, bør hun tilbys det.

Men foreløpig virker det som bransjenes førsteprioritet er de defensive sperre- og lovforbudsinitiativene.